Abstract
Hovedtemaet for denne oppgaven er single menns møte med sjekkemarkedet. Dette er interessant da det har skjedd endringer i hvordan pardannelse foregår i samfunnet. Antallet som gifter seg har gått ned, mens andelen skilsmisser virker å holde seg stabil. Som en konsekvens av dette, vil det være flere som har erfaring fra to eller flere samliv, seriemonogami, og man søker kanskje ny partner flere ganger gjennom livsløpet. Utviklingen av digitale sjekkearenaer har stor innflytelse på prosessen med å lete etter en partner. Teknologien gir oss flere tilgjengelige muligheter i form av potensielle partnere, og aksepten for å finne seg en livspartner på nett har økt i takt med antallet brukere. Med denne utviklingen har også økonomien fått større innflytelse i intimiteten. Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan opplever single menn å finne seg partner og de ulike arenaene de tar i bruk for å gjøre dette? For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført semi-strukturerte intervjuer med 9 single menn, og Torkel Guttormsen, som er attraksjonskursinstruktør. Jeg har delt analysen inn i to kapitler. I det første analysekapittelet har jeg tatt for meg kjønn og marked, hvordan forhandlinger skjer mellom to individer, og hvordan det ligger en forventning til noen former for maskulinitet i sjekkemarkedet. I kapittel to har jeg sett på hvordan intimitet og marked spiller sammen i en sjekkesituasjon. Både i form av intimitetens utvikling, hvordan økende grad av frihet hos individet kan ha konsekvenser for ønsket om en langvarig forpliktende relasjon og hvordan tilstedeværelsen av økonomi kan ha påvirkning på intimiteten. Jeg fant at det var tre temaer som virket gjennomgående og som alle har påvirkning på hvordan de single mennene opplever å finne seg en partner: teknologiens påvirkning, kjønn og maskulinitet, og markedskrefter. Teknologiens påvirkning opplevdes i hovedsak positiv med mange potensielle partnere som gir muligheten til å utforske sitt «seksuelle handlingsrom», men informantene uttrykte samtidig en bekymring for at «sveip-mentaliteten» lett kunne overføres til andre arenaer. Mine informanter opplevde forventningen om visse kjønnsroller i sjekkesituasjonen som hovedsakelig positivt, gjennom at de som initiativtaker opplevde en større grad av kontroll over situasjonen. Det er interessant hvordan det virker som at det er en aksept for opprettholdelsen av «tradisjonelle» kjønnsroller hvor mannen er aktiv og kvinnen er passiv i sjekkemarkedet, på tross av økt likestilling ellers i samfunnet. Innblandingen av økonomien i den intime sfæren virker å være akseptert så lenge den er proporsjonal med informantenes forventninger til utbytte på en datingside – jo mer de betaler, jo mer forventer de å finne det de søker etter i en potensiell partner. Brytes denne forventningen, oppleves innblandingen som et overtramp inn i den intime sfæren.