Abstract
Med et postkolonialt perspektiv på historiefortelling og minnepolitikk tar denne oppgaven for seg norske lærebøkers fremstillinger av kolonialisme. Oppgaven springer ut ifra en nysgjerrighet rundt Norges tvetydige posisjon i forhold til kolonialisme, og valget om å analysere lærebøker i skolen baserer seg på lærebøkers sentrale rolle i formidlingen av hvilken kunnskap som anses som viktig og riktig i dagens samfunn. Oppgaven tar utgangspunkt i postkolonial teori og argumenterer for at kolonialisme bør forsås som sentral for formasjonen av den globaliserte samtiden vi lever i. Ved å analysere historiebøker i samfunnsfag for ungdomsskoletrinnene, undersøkes fremstillingen av kolonialisme som en del av verdenshistorien, og hvorvidt norsk kolonial delaktighet inngår i lærebøkenes fremstillinger av kolonialisme. Med et kritisk blikk på makt og kunnskap, belyser oppgaven hvordan lærebøkers fremstilling av kolonialisme kan ha betydning for ungdomsskoleelevers forståelse av den globaliserte og postkoloniale verdenen vi befinner oss i. Gjennom en kvalitativ innholdsanalyse gjøres en tekstnær analyse av datamaterialet, samtidig som det postkoloniale perspektivet bidrar til å synliggjøre og artikulere kunnskap om kolonialisme som blir usynliggjort i lærebøkene. Oppgaven preges av komparasjon, ved at de ulike lærebokserienes fremstillinger av kolonialisme sammenlignes. Viktige funn som diskuteres i analysen er blant annet fraværet at dansk-norsk slavehandel og kolonihistorie, og normaliseringen av den transatlantiske slavehandelen. Oppgaven identifiserer også, i den ene lærebokserien, en makt-unnvikende fremstilling av kolonitiden som avpolitiserer Europa og passiviserer de kolonialiserte. Denne makt-unnvikende fremstillingen av kolonialismen problematiseres i forhold til kolonitidens rasisme og representasjonen av kolonialiserte perspektiver på historien, og det argumenteres for nødvendigheten av en mer makt-orientert fremstilling. Oppgaven påpeker også hvordan eurosentriske fortolkningsrammer opprettholdes, og det argumenteres for nødvendigheten av en postkolonial rekonstruksjon av lærebøkenes fremstilling av Europa og europeiske tankesett, som igjen vil kunne åpne opp for mer nyanserte representasjoner av kolonialiserte perspektiver. Avslutningsvis i oppgaven gir jeg innspill til hvordan en postkolonial rekonstruksjon kan gjøres for å bidra til at ungdomsskoleelever får en tilstrekkelig forståelse av historiske prosesser som har vært sentrale i formasjonen av vår globaliserte samtid.