Abstract
Etter en sterk ekspansjon og differensiering av høyere utdanning i Norge, er det mange som har stilt spørsmålet om vi opplever en utdanningsinflasjon, og om kvalifikasjonene man opparbeider seg synker i verdi. Hvordan påvirker kandidatantallet realinntektsforskjellene til utdannede mastergradskandidater relativt til bachelorgradskandidatene? Som et politisk ideal, skal høyere utdanning være tilgjengelig og mulig og oppnå for alle. Påvirker så ulike klasse-bakgrunner den forventede realinntektsendringen ved å gå fra bachelor- til mastergrads-utdannet? Min masteroppgave har som mål å se hva et økende kandidatantall i høyere utdanning, spesifikt mastergradsutdanning, altså en «mastersyke», gjør med realinntektene for denne gruppen over tid. Gjennom å dele opp høyere utdanning i ulike hovedfagretninger og se på deres respektive realinntekt over tre kohorter ser jeg på endringen over tid. I tillegg ser jeg på klassebakgrunn, som følge av økt andel av personer med arbeiderklasse bakgrunn i høyere utdanning. Gjennom ubetinget kvantilregresjon ser vi hvordan denne utviklingen skjer i ulike deler av realinntekts-distribusjonen men med hovedvekt på medianrealinntektene. Ved å bruke teori som jobbkonkurranseteori, meritokratisering, og klasseteori i tillegg til tidligere forskning på over-utdanning, og påvirkningen av klasse på avkastning etter endt høyere utdanning har jeg kommet frem til forskningsspørsmålene; Det har oppstått en «mastersyke» som (1) påvirker realinntektsavkastningen ved å oppnå mastergrad relativt til bachelor (2) dette påvirker generalistpregede utdanninger i større grad, (3) dette er vedvarende trekk, og (4) dette har ulik klassepåvirkning. Som et utviklingstrekk blant post-industrielle og moderne kunnskapssamfunn satses det mer og mer på kunnskapsproduksjon og høyere utdanning. Dette fører til at flere og flere tar, og får muligheten til å ta høyre utdanning. Ved en økning av personer med høyere utdanning vil konkurransen for å få jobb bli større. Dette vil føre til at flere og flere vil måtte lete lenger og lenger ned på i jobbkøen for å finne arbeid. Dette vil føre til at enkelte blir overutdannet som resultat vil ha lavere inntekt relativt til personer som ikke er overutdannet, med samme utdanningslengde. Ved en økning av overutdannede vil gjennomsnittsinntektene deres påvirkes. Jeg argumenterer for at det ikke har skjedd en økning i overutdannede mastergradskandidater over de tre kohortene, gjennom ingen tydelig negativ realinntekts-endring for mastergradskandidatene, relativt til bachelorgradskandidatene. Hvis det er slik at det eksisterer en økende overutdanning eller «mastersyke», ville mastergradskandidatene oppleve vertikal mistilpasning. Disse kan tenkes har jobber som krever høyere utdanning men på et lavere nivå. Disse personene opplever høyere lønn enn sine medarbeidere, men lavere lønn enn andre med like lang utdanning som ikke er overutdannet. Som følge av dette kan det hende at bachelorgradskandidatene blir skjøvet ned i arbeid som ikke krever høyere utdanning. Som følge av avlønning i Norge, basert på ansvar, jobbtype og eventuelle utdanningskrav, kan det tenkes at disse får lønn som er lik sine medarbeidere, og dermed en del lavere enn bachelorgradskandidater som ikke er overutdannet. En forskjell som er større enn blant mastergradskandidatene. Hvis det er slik at bachelorgradskandidatene blir skjøvet ut, vil realinntektsforskjellene mellom mastergrad og bachelorgrad øke over tid, hvis det kun er mastergradskandidatene som opplever en økende over-utdanning vil realinntektsforskjellene minskes over tid. Et generelt trekk for mastergradskandidatene i 30 års alder i Norge er at realinntektsutviklingen over tid er gjennomgående relativt flat, relativt til bachelor. Det vil si at utviklingen i realinntekt er tilsynelatende lik mellom bachelorgradskandidater og mastergradskandidater. Selv om realinntekten er noe høyere for de fleste mastergradsutdanningene, er utviklingen eller forskjellene mellom kohorter relativt lik. Det er derfor jeg ikke finner noe grunnlag til å si at det eksisterer en økende overutdanningstrend, eller «mastersyke» som følge av økende kandidattall. Hvis det er slik at enkelte er overutdannet, så virker ikke denne trenden være økende, og derav ikke som resultat av kandidatøkningen. Et punkt som kunne forskes på videre er «realized matches» for å se om jobbene nyutdannede mastere og gjennomsnitts-utdanningen for den type stilling, og om det endres over tid. Større differensiering i utdanningsretningene kan også med fordel forskes nærmere på, i denne oppgaven er mulighetene til å differensiere i mindre subgrupper begrenset av informasjonen i datasettet. I tillegg til dette bør det stilles spørsmål ved mine funn, gjerne gjennom flere målepunkt for realinntektsendringene, slik at utviklingen over tid blir tydeligere. Dette ble jeg begrenset av gjennom for få observasjoner innen flere av utdanningsretningene. Denne oppgaven supplerer allerede eksisterende forskning på overutdanning, ved at den fokuserer på medianrealinntektsendringen til mastergradskandidater over tid, og eventuell påvirkning av klassebakgrunn.