• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Øvrige samlinger
  • Høstingsarkiver
  • CRIStin høstingsarkiv
  • View Item
  •   Home
  • Øvrige samlinger
  • Høstingsarkiver
  • CRIStin høstingsarkiv
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Langtidseffekter av skolegang og lærerutdanning på småskolelæreres kompetanseutvikling :

Blömeke, Sigrid; Hoth, Jessica; Kaiser, Gabriele
Journal article; PublishedVersion; Peer reviewed
View/Open
4537-16335-1-PB-1.pdf (449.6Kb)
Year
2017
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-67814

CRIStin
1534715

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • CEMO Centre for Educational Measurement [154]
  • CRIStin høstingsarkiv [16955]
Original version
Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge. 2017, 11 (3), 19, DOI: http://dx.doi.org/10.5617/adno.4537
Abstract
I denne longitudinelle studien ble 131 grunnskolelærere (1. til 4. trinn) fulgt opp fra det siste året i lærerutdanningen og gjennom de fire første årene i lærerjobb. Lærerne tok standardiserte tester i matematikk (matematikkunnskap) og matematikkdidaktikk (matematikkdidaktisk kunnskap) ved slutten av lærerutdanningen i 2008 og en gang til etter fire års arbeid som lærer, i 2012. I tillegg tok de etter fire år i jobb en standardisert videobasert test som måler ferdigheter i å oppdage og tolke situasjoner som oppstår under matematikkundervisning i klasserommet, samt evne til å ta avgjørelser om handling når det gjelder disse situasjonene (matematikkrelaterte praksisferdigheter). De målte kunnskapene og ferdighetene ble deretter relatert til grunnskolelærernes utdanningsløp ved hjelp av strukturelle ligningsmodeller med manifeste variabler (path analysis). Som forventet fant vi sterke langtidseffekter. Lærernes gjennomsnittskarakter fra avsluttende skoleeksamen predikerte sterkt deres matematikkrelaterte kunnskapsnivå og deres praksisferdigheter 10 til 12 år senere (etter fire år i jobb). Enda sterkere relatert til kunnskapsnivået i matematikk og matematikkdidaktikk etter fire år i jobb var typen matematikk-kurs de hadde tatt på videregående skole (avansert kurs vs. basiskurs). Derimot hadde typen skolematematikk-kurs ingen signifikant effekt på lærernes praksisferdigheter. Kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk ved slutten av lærerutdanningen korrelerte også signifikant med lærernes kunnskap fire år senere, mens effektene på praksisferdigheter var ubetydelig. Gjennomsnittskarakteren på den avsluttende brede lærerutdanningseksamenen hadde ingen signifikant effekt på lærernes matematikkrelaterte kunnskap eller ferdigheter. Alle langsiktige effekter av skolegang ble mediert gjennom lærerutdanningen. Når det gjelder videre forskning er en viktig konklusjon at det må undersøkes nøyere hva som påvirker praksisferdigheter. I tillegg er utvalgskriterier ved starten av lærerutdanningen et stikkord som burde diskuteres; et annet stikkord er hvilke muligheter studenter har til å lære seg matematikk og matematikkdidaktikk under grunnskolelærerutdanningen.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy