Abstract
Hvordan tar foreldre vare på barn i alderen 0-3 år i dag, og hva slags dagligliv blir det for de små barna? Og hva kan vi lære om små barns omsorg og utvikling ved å snakke med foreldre og andre omsorgspersoner om dette dagliglivet?
Anita Sundnes har nærmet seg disse spørsmålene ved å følge 54 småbarnsfamiliers dagligliv over tid. Ved tre tidspunkt ble foreldrene intervjuet om smått og stort gjennom døgnet, både om hva de gjør og hvordan de reflekterer om det de gjør. Det metodiske grepet er altså å lære av foreldrene, framfor å ta for gitt at fagfolk har svarene på hvordan foreldre kan og bør være. Familiene representerer «vanlige» familier, med varierende sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn.
Avhandlingen gir innsyn i foreldrenes innsats for å tilrettelegge for det lille barnets dagligliv. En innsats preget av hensyn til babyens ve og vel, men der også en rekke andre hensyn skal ivaretas, både knyttet til de andre familiemedlemmene og til forhold utenfor familien.
Avveininger mellom ulike hensyn kommer tydelig fram i utforskningen av søvnrutiner og renslighet, to sentrale fenomener i familier med spe- og småbarn. Sundnes har studert foreldrenes regulering av spedbarnets døgnrytme. Den er preget av høy sensitivitet overfor barnets søvnbehov, og en hovedregel er for eksempel å la babyene få sove til de våkner om morgenen. Men det er en mor som vekker sin sju måneder gamle baby klokka fem hver morgen for å amme henne. Hvorfor? Moren vet at babyen sovner igjen, og dermed får hun ivaretatt hensynene til sine større barn ved å være fullt og helt tilstede for dem i morgenrutinene. En annen familie har lagt babyens leggetid til seint på kvelden, slik at han er våken når de er på besøk hos besteforeldrene på tidlig kveld. Men året etter går gutten i barnehagen, og leggetiden har blitt som i de andre familiene.
Utforskningen av renslighetstrening får godt fram hvordan de yngste barnas tilværelse fra første øyeblikk er forankret i sosiale, kulturelle og materielle sammenhenger. At barn i Norge ofte bruker bleier fram til treårs-alder, handler for eksempel ikke «bare» om hvor lettvint foreldre synes det er med engangsbleier. Det henger også sammen med at foreldre ønsker å ta med seg barnet ut i det offentlige rom, med lite barnevennlige toaletter og strenge krav til hygiene. Og ikke mindre viktig: Bleiebruken gjør det enklere for foreldrene å dele omsorgsarbeidet med hverandre, og etter hvert med personalet i barnehagen.
Avhandlingen gir kunnskap om variasjonsbredden i det vi regner som alminnelig gode omsorgs- og oppvekstbetingelser for små barn nå for tida, i Norge. Med en stadig mer mangfoldig befolkning, med omfattende endringer i betingelsene for småbarnsliv, utgjør dette et viktig kunnskapsgrunnlag for veiledning, hjelpetiltak og videreutvikling av familiepolitikken.