| dc.description.abstract | Min avhandling en er analytisk case-study av fotoprosjektet Placebo Pets fra 2016. Jeg ønsker å avdekke om kunstnerne har intendert en form for samfunnskritikk i verket, eller om fotografiene kan anses som en uskyldig lek med motivet. Oppgavens problemstilling er som følger: Er kunstverket Placebo Pets samfunnskritisk? Hvordan forholder Placebo Pets seg til samfunnets utseendefokus, sett gjennom utvalgte teorier? For å svare på problemstillingen har jeg valgt å dele analysen inn i to deler. Den første delen baserer seg på teorier presentert i hovedsak av Amelia Jones. Her vil teorier om selvet, narsissisme, kropp, performativitet, iscenesettelse og selviscenesettelse være aktuelle. Denne delen gir også en feministisk lesning av undersøkelsesmaterialet. Den andre analysedelen er preget av estetisk teori, og da i særlig stor grad dem av Sianne Ngai som omhandler de estetiske kategoriene cute og zany. Denne delen gir selvsagt en estetisk lesning av verkene. Jeg har valgt å dele analysen i to deler for på den måten å kunne gi en dyptgående og grundig analyse av kunstverket, samtidig som jeg får kontekstualisert verket i dialog med samtiden da denne er svært mangefasettert. Placebo Pets er et samarbeidsprosjekt med det amerikanske mote- og kulturmagasinet W Magazine, noe som naturligvis påvirker hvordan vi oppfatter fotografiene. Placebo Pets portretteres av de verdenskjente supermodellene Kendall Jenner og Gigi Hadid – noe jeg har lagt stor vekt på i oppgaven. Jenner og Hadid er som unge mennesker flest, påvirket av sin egen tid, noe som vil gjenspeiles i oppgaven da jeg inkluderer sosiale medier, teknologi, «selfie» og andre populærkulturelle aspekter. Oppgavens mål er således å påvise hvordan verket på ulike måter illustrerer elementer ved samtiden – som vår bruk av teknologi, sosiale medier eller en usunn kroppsfiksering – samstundes som dette settes inn i en kunsthistorisk diskurs. | nob |