Sammendrag
Innledning og hensikt: Omtrent 1,1 millioner menn er diagnostisert med prostatakreft verden over. Dersom sykdommen oppdages tidlig kan den kureres, men ved funn av metastaser er sykdommen uhelbredelig. Prostatakreftceller uttrykker proteinet prostata spesifikt membran antigen i stor grad. Det er blitt laget flere ligander som binder til proteinet, og blant dem finner vi PSMA-617 som har en DOTA-gruppe for chelatering av metaller. [177Lu]LuPSMA-617 har vist lovende resultater i bruk mot metastaserende prostatakreft. Terbium-161 er en radionuklide lansert som et alternativ til lutetium-177. Radionuklidene har liknende egenskaper når det kommer til halveringstid, strålingsenergier og kjemi. Terbium-161 sender i tillegg ut Auger-elektroner som kan gi en bedre terapeutisk effekt. Hensikten med oppgaven var å framstille både [161Tb]TbPSMA-617 og [171Lu]LuPSMA-617, for deretter å bestemme renhet og stabilitet av begge formuleringene og tilslutt sammenligne effekten av den radioaktive strålingen i begge formuleringene. Videre var det et mål å opparbeide en metode for opprensning av produktene. Metode: PSMA-617 har blitt radioaktivt merket med [177Lu]Lu3+ og [161Tb]Tb3+, og radiokjemisk renhet (RCP) ble bestemt med instant thin-layer chromatography (iTLC) med 0,1 M sitronsyrebuffer som mobilfase. Stabiliteten til PSMA-617 i både DMSO og 0,4 M NaOAc-buffer uten radioaktivitet ble bestemt ved ulike temperaturbetingelser. Stabiliteten til [177Lu]LuPSMA-617 og [161Tb]TbPSMA-617 ble bestemt over tid, og RCP ble brukt som mål på stabiliteten, og ble utregnet som andel av aktivitet fra produkt på iTLC-strips delt på total aktivitet på iTLC-strips brukt i analysen. Innmerkningsreaksjon med reaksjonstemperatur 40°C og flere ulike reaksjonsbuffere ble testet. [177Lu]LuPSMA-617 og [161Tb]TbPSMA-617 ble renset opp på en C-18 Sep-Pak®-kolonne med 0,4 M NaOAc-buffer og metanol som mobilfaser. Produktenes evne til å binde PSMA-reseptor ble testet ved å inkubere et økende antall LNCaP-celler med [177Lu]LuPSMA-617 og [161Tb]TbPSMA-617 og måle andelen som binder seg til cellene. Antigen binding capacity ble egnet ut ved et uendelig antall PSMA-reseptorer. LNCaP-celler ble inkubert med radioaktive løsninger og celleoverlevelse ble analysert for å vurdere om [161Tb]TbPSMA-617 har bedre effekt på celledrap enn [177Lu]LuPSMA-617. Resultater: Innmerkningsreaksjonen som ble etablert ga høyt utbytte for både [177Lu]LuPSMA-617 og [161Tb]TbPSMA-617. Resultatene fra antigen binding capacity studiet viste at begge produktene binder seg til PSMA-reseptorer selv etter innmerkning av [177Lu]Lu3+ og [161Tb]Tb3+ på PSMA-617. PSMA-617 er stabil ved lagring i både DMSO og NaOAc-buffer. Stabiliteten til [161Tb]TbPSMA-617 med varierende høy spesifikk aktivitet var bra to dager etter reaksjonsstart. Løsninger med [177Lu]LuPSMA-617 og spesifikk aktivitet 48 MBq/µg og 96 MBq/µg hadde lavt utbytte, og resultatene er usikre. Opprensningsmetoden med Sep-Pak®-kolonner isolerte [177Lu]LuPSMA-617 og [161Tb]TbPSMA-617 fra henholdsvis [177Lu]Lu3+ og [161Tb]Tb3+. Celleoverlevelsesstudie viste liten eller ingen forskjell i effekt på celledrap mellom fri radionuklide og radioaktivt merket PSMA-617. Konklusjon: Terbium-161 har vist lovende resultater ved innmerkning til PSMA-617. Det er ikke vist at [161Tb]TbPSMA-617 har en bedre effekt på celldrap enn [177Lu]LuPSMA-617, så flere studier må gjøres for å undersøke om terbium-161 kan ha en høyere effekt ved bruk i radionuklideterapi enn lutetium-177.