Abstract
Sivdnidit er en religiøs praksis. Sivdnidit er et nordsamisk verb som kan oversettes både med å skape og med å (vel)signe. Denne praksis gjenfinnes i hele Sápmi (dvs. de samiske områder i Norge, Sverige, Finland og Russland), og utføres i mange ulike situasjoner. Sivdnidit er ikke knyttet til kjønn, alder eller spesifikke egenskaper hos den som utfører, men er åpen for alle. Oftest utføres denne praksisen ved at en tenker eller uttaler noen ord. Innimellom inngår også små ritualer, som å korse seg selv eller noen/noe, eller andre handlinger i samband med de ord utøveren tenker eller uttaler. Sivdnidit er en praksis som hører til hverdagen. Den kan være en måte å be aftenbønn, bønn før og etter maten, når man skal gi seg ut på reise eller i kommunikasjon med landskapet og dets skapninger. Ofte er sivdnidit knyttet til treenigheten eller den kristne Guden, men ikke alltid. Sivdnidit er en måte å praktisere ydmykhet og takknemlighet på, samtidig som man påminner seg selv om sitt eget ansvar og et liv i fordragelighet med andre.
For å analysere denne praksis og studere konteksten til sivdnidit har tekstmateriale produsert i løpet av det seneste århundret i Sápmi blitt brukt. En del av tekstene har aldri tidligere blitt studert i forskningssammenheng.