Sammendrag
I denne oppgaven vil jeg se på hvordan skillingstrykk kan sees i lys av Norges Dokumentarv, og hvordan dette materialet kan bidra til å forstå utvelgelsesprosesser og kulturarvsbegrepet. Det finnes et hav av måter vi forholder oss til fortiden, og til historien, på. Historisitet kan forklares som en slik historisk bevissthet. Den moderne måten vi bruker begrepet Kulturarv på kan sees som et eksempel på historisitet, et samtidig uttrykk for en bevissthet til historien. Ved å kalle noe kulturarv, ved å velge ut og utheve noe, så velger man samtidig bort noe annet. Skillingstrykk er en rik kilde til en fortidig populærmentalitet, idestrømninger og ideologi. Allikevel har de tradisjonelt sett blitt valgt bort i et kulturarvsperspektiv. Jeg vil i denne oppgaven besvare spørsmål rundt hva slags historiske dokumenter skillingstrykk kan sies å være. Og sekundært, hvilke holdninger og hvilket verdensbilde kan leses ut ifra skillingstrykkene, og hvordan kan de brukes for å forstå sin samtid? Ved å gjøre en nærlesning av tre skillingstrykk fra siste halvdel av 1800-tallet har jeg belyst forholdet mellom individet og kollektivet, og ved å sette skillingstrykkene inn i intertekstuelle nettverk har dette kunnet understrekes ytterligere, og jeg har dermed kunnet se tekstene ut ifra den konteksten de er skapt i. UNESCOs Memory of the World-program, og den norske delen Norges Dokumentarv, stiller seg i rekken av institusjoner som skal være med å forme en fremtidig bevissthet, et narrativ knyttet til samfunnet vårt, vårt kollektive minne og vår fortidsbevissthet. Ved å se på et materiale som har blitt «glemt», vil jeg argumentere for at måten utvelgelser har blitt gjort, og gjøres, kan føre til at vi overser potensielle kilder til deler av samfunnet som ofte ikke har hatt en like høy og klar stemme som majoriteten. Jeg foreslår langt ifra noen løsning på utfordringene, men vil med denne oppgaven poengtere at man i møte med begreper som kulturarv, dokumentarv, enestående universell verdi og kanon må være bevisst på, og til og med kritisk til, de prosessene som ligger bak.