Abstract
I denne undersøkelsen er et utvalg barnehagelæreres tanker og erfaring om barnehagens arbeid med å forebygge lese- og skrivevansker, gjennom et forebyggende språkarbeid, blitt undersøkt. Forebygging av lese- og skrivevansker i barnehagen er et tema som er lite belyst, da fokuset på dette ofte knyttes opp mot skolens arbeid. Dette er et tema det derfor er viktig å belyse, også fra barnehagens ståsted, da arbeidet med å forebygge slike vansker starter allerede i førskolealder. Barnehagen fremheves som den viktigste forebyggende arenaen for barn i barnehagealder (Hagtvet & Horn, 2014). Barnehagen skal gi et godt allmennpedagogisk tilbud til alle barn, og et tilpasset tilbud til barn som er i risikosonen eller har behov for ekstra støtte. Dette arbeidet er i tråd med utdanningspolitiske ambisjoner, og fremheves i flere stortingsmeldinger (Kunnskapsdepartementet, 2016; Hagtvet & Horn, 2014, s. 564). Sentralt for undersøkelsens tema presenteres teori knyttet til barns språkutvikling, språkstimulering, kartlegging, lese- og skriveutvikling, sammenhengen mellom språk-, lese- og skriveutvikling, forebygging og forskning knyttet til forebygging av lese- og skrivevansker, med fokus på fonologisk bevissthet og vokabular. Med bakgrunn i relevant forskning, teori og undersøkelsens formål ble det utarbeidet følgende problemstilling: 1) Hvilke tanker og erfaringer har et utvalg barnehagelærere om barnehagens arbeid med å forebygge lese- og skrivevansker? For å belyse og konkretisere problemstillingen ble det utformet følgende forskningsspørsmål: 1) Kartlegger pedagogen barns språkutvikling i barnehagen og oppdager de barn forsinket språkutvikling? Hvordan brukes denne informasjonen i det videre arbeidet? 2) Hvilke språkområder vektlegger pedagogen som viktige områder i barnehagens forebyggende språkarbeid? Undersøkelsens problemstilling og forskningsspørsmål besvares ved bruk av kvalitativt forskningsintervju som metode, i et deskriptivt og ikke-eksperimentelt design. Utvalget bestod av fem informanter, alle utdannet barnehagelærere. Hermeneutikk ble valgt som undersøkelsens vitenskapsteoretiske tilnærming. Resultatene som kom frem gjennom intervjuene er tolket og analysert i lys av denne tilnærmingen, som analyserer undersøkelsens funn gjennom en vekselvirkning mellom helhet og del (Wormnæs, 2005; Dalen, 2013). Resultatene er analysert ved hjelp av analyseprogrammet Nvivo, hvor koding av materialet og tolkning av disse kodene som del og helhet var sentralt. I oppgavens siste del blir undersøkelsens funn presentert, før disse funnene blir drøftet i lys av relevant teori. Resultatene viser at informantene jobber bredt og variert med barns språkutvikling og språkstimulering. Språk har et stor plass i barnehagenes faglige diskusjoner og pedagogiske arbeid. Forebygging derimot, og da forebygging av lese- og skrivevansker, har lite eller ingen plass i barnehagens faglige diskusjoner og språkplaner. Informantene forteller at de jobber med språkarbeid som de vet kan forebygge for eventuelle vansker, men det er ikke en bevisst holdning og et bevisst mål. Målet er ikke at arbeidet de gjennomfører skal forebygge slike vansker. Gjennom bruk av kartlegging og fokuset på et allsidig språkmiljø, med fokus på arbeid knyttet til fonologisk bevissthet og vokabular, bidrar informantene likevel til å gi barn en viktig grunnpakke i den begynnende lese- og skriveopplæringen. Tilslutt i oppgaven vil undersøkelsens avsluttende refleksjoner presenteres som en avsluttende oppsummering av undersøkelsen.