Abstract
Oppgavens problemstilling er «Hvilken kunnskap foreligger innen spesialpedagogikken om vennskap og vennskapets betydning for barn og unge med Aspergers syndrom?». Denne masteroppgaven tar for seg hva vi vet om vennskap slik det blir forstått og erfart av gruppen barn og unge med Asperger syndrom. Kunnskapen blir utforsket slik den foreligger hos ulike faglige tradisjoner som inngår i spesialpedagogikken. Formålet er å oppsummere kunnskapsstatus, påpeke kunnskapsmangler, og drøfte ulike tilnærminger for å bøte på disse manglene. Forskningsartikler som omhandler emnet blir satt sammen med sin respektive tradisjon for å kunne gi et tydeligere bilde av hvordan tradisjonen ser på vennskap. Tradisjonene er klinisk, psykologisk, pedagogisk og filosofisk. Oppgavens kunnskapsbidrag sentrerer seg rundt den filosofiske tradisjonen, som tilbyr en grunnleggende problematisering av vennskapets vesen og betydning. Gjennom de andre tradisjonene så virker vennskap som et middel for å oppnå et mål. Oftest er dette målet å bedre de sosiale ferdighetene til barn og unge med Asperger syndrom. Men i den filosofiske tradisjonen er vennskap snarere et mål for individet, uavhengig av diagnosebakgrunn. Den filosofiske tradisjonen gir en betydningsfull kontrast til den mer nytteorienterte forståelsen av vennskap som preger forskning og litteratur om Asperger syndrom. Oppgavens empiriske nedslagsfelt er forskningsartikler og lignende innhentet gjennom søk i ulike databaser. Søkeresultatene tyder på at vennskap er et nedprioritert emne, både i det norske og det internasjonale forskningsmiljøet, for gruppen Asperger syndrom generelt og for barn og unge med diagnosen spesielt. Paraplybetegnelsen autismespekterforstyrrelser gir et noe bedre søkeresultat men også der er det lite å hente. Basert på materialet oppgaven tar for seg, samt søkeresultater, ser det ut til at i spesialpedagogikken er det overordnede begrepet sosiale ferdigheter i et mye større fokus enn vennskap. Dette kan forklares med at sosiale ferdigheter er det området for denne gruppen som de har størst vansker i. Oppgaven reflekterer over hvorfor vennskap ikke tar en større plass i spesialpedagogikkens arbeid, og det argumenteres for at spesialpedagogikken kan ha nytte av en mer helhetlig og filosofisk forståelse av vennskapets betydning for barn og unge med Asperger syndrom.