| dc.description.abstract | Det har over lengre tid vært et manglende fokus på de innagerende elevene i skolen sammenlignet med de utagerende elevene. Da det har blitt et økt fokus på elevaktiviteter som stiller krav til muntlig og sosial deltakelse de siste tiårene, er dette noe som innagerende elever kan streve med å innfri kravene til. Mitt fokus har vært på tre grupper av innagerende elever. De ble sjenerte elever, elever med sosial angst og elever med en introvert personlighet, da elevene har felles utfordringer knyttet til manglende sosial deltakelse. I lys av det ønsket jeg å undersøke hvordan disse kravene påvirker den innagerende elevens livskvalitet i skolen. Forskning viser til at innagerende elever har lite nære relasjoner til lærere sine preget av konflikt og lite fortrolighet. Jeg ønsket derfor å rette fokus mot lærerrollen i denne studien. Da kravene til sosial deltakelse ser ut til å øke med alderen har jeg valgt å fokusere på ungdomskolen, og jeg har derfor intervjuet ungdomsskolelærere. Studiens formål ble dermed å undersøke hvordan lærere opplever de innagerende elevene og i hvilken grad atferden påvirker elevens skolelivskvalitet. På bakgrunn av det falt jeg ned på problemstillingen: Hva er sammenhengen mellom innagerende atferd og skolelivskvalitet? Metode: For å bidra til studiens problemstilling har jeg brukt kvalitativ metode og gjennomført semistrukturerte intervjuer av fire lærere på ungdomsskolen. Metoden har til hensikt å gå i dybden av informantenes beskrivelser. Utformingen av intervjuguiden har blitt utformet i lys utvalgt sekundærlitteratur og vil bære preg av et hermeneutisk forståelsesgrunnlag, mens presentasjon og analyse av resultater gjenspeiles av en temasentrert tilnærming. Tolkningen av resultatene vil også kjennetegnes av en hermeneutisk tilnærming. Resultater: I studien belyser lærerne i ulik grad et manglende fokus på de innagerende elevene i skolen. Dette signaliseres ved at to av lærerne gir utrykk for at de ikke har hørt om ordet innagerende i løpet av sin yrkespraksis, og at lærerne strever med å legge merke til denne type elever. Et variert fokus på de innagerende elevene gjenspeiles gjennom delte fokusområder hos lærerne. Et moment som fremkommer i studien er betydningen av gode relasjoner til de innagerende elever, da lærer-elev relasjonen fremmes av lærerne innen flere av kategoriene i studien. Felles for lærerne ses betydningen av å gå inn for å etablere gode relasjoner til elevene, da elevene i utgangspunktet tar lite kontakt selv. Hvordan en konkret kan jobbe for å etablere gode relasjoner til elevene viser lærerne derimot å ha variert kunnskap om, noe som er med å understrek et variert fokus på de innagerende elevene. Videre vises det til at de innagerende elevene har venner og at de kan innta en annen rolle enn «den stille eleven» i samhandling med venner. Dette er med på å understreke betydningen av at elevene har tilgang på venner, da det kan indikere at den innagerende atferden får mindre fokus i samhandling med venner. Lærernes relasjon til elevene fremmes også når det gjelder elevens positive og negative skoleerfaringer, hvor lærerne nyanserer trygghetsbegrepet og peker på hvordan trygge rammer kan bidra til å skape positive skoleerfaringer. Det pekes også på hvordan lærerrollen vil ha betydning gjennom tilrettelegginger som skriftlige vurderingsformer, da disse vil gjøre elevene bedre i stand til å være «aktører» fremfor brikker i eget liv. | nob |