Hide metadata

dc.contributor.authorFladby, Annelen Røtterud
dc.date.accessioned2018-09-07T22:02:33Z
dc.date.available2018-09-07T22:02:33Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationFladby, Annelen Røtterud. "De vil, de vil, men de får det ikke til" En kvalitativ studie om skolens behov for bistand i forebygging og håndtering av skolevegring, med fokus på samarbeidet mellom skolen og skolevegringsteamet.. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/64389
dc.description.abstractSkolevegring forstås som en reaksjon eller et symptom hos elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen som følge av et emosjonelt ubehag. Elever som viser skolevegring utvikler ofte et høyt skolefravær. Høyt skolefravær er generelt en grunn til bekymring av en rekke årsaker. Først og fremst er tap av skolegang knyttet til reduserte akademiske kunnskaper, redusert oppnåelse i utdanningssystemet, og redusert oppnåelse på arbeidsmarkedet. Dessuten er tap av skolegang knyttet til mindre aldersadekvat sosialisering og relasjoner til jevnaldrende. Sist, men ikke minst er tap av skolegang knyttet til utvikling av senere psykososiale vansker. Skolens forebyggende arbeid og håndtering av skolevegring avhenger av tidlig identifisering og intervensjon, og skolevegringsteamet skal bistå skolen med råd og veiledning i skolevegringssaker. Masteroppgavens formål er å belyse skolens behov for bistand når elever viser skolevegring, og i hvilken grad skolevegringsteamet imøtekommer disse behovene. Forståelsesrammen som ligger til grunn for denne masteroppgaven tar utgangspunkt i kognitiv teori og systemteori. Problemstilling og forskningsspørsmål Masteroppgavens problemstilling er som følger: “Hva er skolens behov for bistand når elever viser skolevegring, og i hvilken grad imøtekommer skolevegringsteamet disse behovene?” For å svare på denne problemstillingen er det utarbeidet følgende forskningsspørsmål: • Hvordan forstår skolen og skolevegringsteamet skolevegring? • Hva ber skolen om bistand til fra skolevegringsteamet i skolevegringssaker? • Hvordan bistår skolevegringsteamet skolen i skolevegringssaker? • Hvordan oppleves samarbeidet mellom skolen og skolevegringsteamet? • Hvordan oppleves det eksterne tilbudet som finnes for elever som viser skolevegring? Metode I denne masteroppgaven er det brukt kvalitativ metode og semistrukturert intervju som datainnsamlingsverktøy. Informantene består av fire sosiallærere og to veiledere fra skolevegringsteamet. Datamaterialet består således av seks transkriberte intervjuer, samt egne notater som er skrevet underveis i intervjuene. I analysen av datamaterialet er det benyttet trekk av Malterud sin modifisering av Amedeo Giorgis analysemodell. Resultater Resultatene fra forskningsprosjektet tyder først og fremst på at informantene har en oppdatert faglig forståelse av skolevegring. Elever som viser skolevegring forstås som en heterogen gruppe, men med enkelte fellestrekk. Resultatene fra forskningsprosjektet tyder videre på at skolen setter inn flere tiltak for tidlig identifisering og intervensjon for elever som viser skolevegring. Det er imidlertid delte meninger om hvorvidt skolens rutiner for fraværsregistrering er optimale. Skolen tilbyr hjemmebesøk og hjemmeundervisning, men det viser seg å være delte meninger også om dette. Det er en balansegang mellom å opprettholde kontakt, sikre et opplæringstilbud, og gå over en grense og krenke eleven. Resultatene fra forskningsprosjektet tyder videre på at skolen har behov for bistand fra SVT i skolevegringssaker. Det viser seg at skolevegringsteamet imøtekommer skolens behov for bistand i stor grad, men skolen har behov utover skolevegringsteamets mandat. Resultatene fra forskningsprosjektet tyder videre på at skolevegringsteamet ikke har en tydelig definert rolle innad, noe som medfører at skolevegringsteamet ikke har en tydelig definert rolle utad. Det viser seg at en utydelig rolleavklaring innad fører til uoppnåelige rolleforventninger utad. Det viser seg også at skolevegringsteamet jobber ut ifra tid og kapasitet, noe som medfører at den bistanden som blir gitt kan være tilfeldig. Resultatene fra forskningsprosjektet tyder videre på at skolen har behov for et operativt team som kan bistå skolen på et forebyggende, oppdagende og håndterende nivå i skolevegringssaker. Resultatene fra forskningsprosjektet tyder videre på at skolen opplever samarbeidet til SVT som positivt, mens SVT opplever samarbeidet til skolen som variabelt. Det viser seg at det eksterne tilbudet som finnes for elever som viser skolevegring ikke dekker behovet. Deler av det eksterne tilbudet fungerer, men som en helhet fungerer det ikke optimalt. Dette kan skyldes at de eksterne instansene fraskriver seg ansvar og at bistanden er personavhengig.nob
dc.language.isonob
dc.subjectangst og depresjon
dc.subjectskolevegring
dc.subjectSkolefravær
dc.subjectskolevegringsteamet
dc.subjectforebygging og håndtering av skolevegring
dc.subjectsamarbeid mellom skolen og skolevegringsteamet
dc.title"De vil, de vil, men de får det ikke til" En kvalitativ studie om skolens behov for bistand i forebygging og håndtering av skolevegring, med fokus på samarbeidet mellom skolen og skolevegringsteamet.nob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2018-09-07T22:02:33Z
dc.creator.authorFladby, Annelen Røtterud
dc.identifier.urnURN:NBN:no-66917
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64389/1/De-vil--de-vil--men-de-fa-r-det-ikke-til.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata