| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål. For et par år siden ble Norsk Støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd opprettet på facebook. I høst hadde gruppen knapt 2000 medlemmer, per dags dato er det blitt 4698 medlemmer – og antallet øker stadig. Logopeder og leger rundt om i landet opplever en økt mengde med spørsmål knyttet til stramt tungebånd, men hva gjør de med det? De siste par årene har det blitt økt bevissthet om at en rekke symptomer barn har, kan være forårsaket av stramt tungebånd. Som logopedstudent er dette et område man burde hatt mer innsikt i, men som vi kun har fått nevnt med én setning i vår undervisning. Etter å ha gjennomgått mye eksisterende forskning og litteratur, ble det oppdaget at forskningen var av varierende kvalitet og manglet evidens. Hva gjør man som logoped hvis i møte med et av disse barna? Med et ønske om å få svar på dette, eller i det minste dekke noen kunnskapshull i dagens eksisterende kunnskap om temaet, dukket formålet med oppgaven opp. Problemstillingen ble følgende: Hvilke erfaringer har leger og logopeder med stramt tungebånd hos barn? For å avgrense og spesifisere oppgaven, ble det naturlig å ha med to tilhørende forskningsspørsmål som vil være veiledende gjennom oppgaven: Hvordan kartlegger de stramt tungebånd? Hvilken oppfølging gir de ulike yrkesgruppene? Metode. Hvem vet vel bedre hvordan de jobber med stramt tungebånd enn legene og logopedene selv? Kvalitative forskningsintervjuer ble derfor et naturlig valg av metode, på grunnlag av ønsket om å innhente personlige kunnskaper og erfaringer fra informantene. Denne oppgaven baserer seg på innsamlet data fra semistrukturerte intervjuer med to leger og tre logopeder som jobber i Norge. For å sørge for at alle relevante utsagn og meninger er blitt med i resultatene, er dataene blitt transkribert og analysert ved hjelp av NVivo(QSR International, 2018). Resultatene i denne undersøkelsen kan ikke generaliseres til andre leger og logopeder, på grunn av studiens størrelse og populasjon. Teorigrunnlag. For å få et bredt og oppdatert spekter av forskning og litteratur, samt innhente den mest relevante teorien til oppgaven, har det blitt søkt i ulike databaser. Databasene det er blitt søkt i er: Oria, Google Sholar, Eric, PubMed, UpToDate, og Helsebiblioteket. Søkeord som er blitt brukt er «Tongue-tie», «Ankyloglossia», «Ankyloglossia AND speech», «Tongue-tie AND speech», «Tongue-tie AND eating», «Stramt tungebånd» og «Stramt tungebånd AND artikulasjon». Gjennom arbeidet med denne oppgaven, har det ikke lyktes å finne evidensbasert forskning knyttet til stramt tungebånd og artikulasjonsvansker. Det finnes en del evidensbasert forskning på stramt tungebånd og amming, men ikke noe utover spiseproblemer på andre områder. Dog er det mye forskning på ulike faktorer knyttet til stramt tungebånd, men disse er da av lavere kvalitet. Det vil si at forskningen ikke har kontrollgruppe, at de ikke er randomisert eller at det ikke finnes noen longitudinelle studier. Sentrale funn. Gjennom arbeidet med oppgaven har det vist seg at det ikke hverken finnes standardiserte måleverktøy, kartlegging- eller behandlingsmetoder for stramt tungebånd. Forskerne er uenige om effekten behandling av stramt tungebånd har, og det finnes derfor ingen anbefalte prosedyrer. Frenulotomi er metoden som blir mest brukt, både i følge forskning og informantene i denne oppgaven. Frenuloplastikk er en annen prosedyre som kan ha færre ulemper, men som krever mer ressurser. Logopedene i denne undersøkelsen er svært uenige i tungebåndets påvirkning på artikulasjon og spiseproblematikk, og deres tilnærming er derfor svært ulik. Resultater og konklusjoner. Gjennom arbeidet med denne undersøkelsen har det kommet frem at norske leger behandler stramt tungebånd på ulike måter. Legene i denne undersøkelsen brukte ulike kartlegging- og diagnoseverktøy til inspirasjon, men fulgte ingen til punkt og prikke i sin egen praksis. De gjennomførte frenulotomi oftest, men det hendte de også gjorde frenuloplastikk for klipp av stramt tungebånd på eldre barn. Logopedene i undersøkelsen hadde valgte basere til oppfølging av stramt tungebånd på ulike forskningsgrunnlag, noe som førte til svært ulik praksis. Den ene logopeden mente at stramt tungebånd ikke kunne påvirke artikulasjon, mens de to andre logopedene selv hadde opplevd stor effekt på språklydvansker etter klipp og logopedisk behandling. Oppgavens konklusjon(er) er at stramt tungebånd er en diagnose det bør forskes mer på. For å kunne gi barna den beste behandlingen, er det behov for forskningsbaserte kartleggingsverktøy, og ikke minst forsknings- og evidensbaserte tiltak. | nob |