Hide metadata

dc.contributor.authorHärmälä, Janina Anna Sofia
dc.date.accessioned2018-09-07T22:01:19Z
dc.date.available2018-09-07T22:01:19Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationHärmälä, Janina Anna Sofia. Norsk normering av «The Self-Stigma of Stuttering Scale (4S)». Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/64303
dc.description.abstractBakgrunn og formål: En forespørsel fra Statped Sørøst om en normering av kartleggings-verktøyet The Self-Stigma of Stuttering scale (4S) ligger som grunn for dette masterprosjekt. Kartleggingsverktøyet er utviklet av Michael P. Boyle og oversatt til norsk av Åse Sjøstrand. 4S er et kartleggingsverktøy som består av 33 påstand relatert til opplevelser av egen og and-res stamming. Kartleggingsverktøyet består av tre deltester: I) Bevissthet om stigma, II) Enig-het med stereotypi og III) Internalisert stigma. Totalskåren av disse tre deltestene viser til grad av opplevd selvstigma. Kartleggingsverktøyet 4S ble skapt for å tilføre et nytt syn på dimen-sjoner av stamming som er relatert til velvære og livskvalitet hos personer som stammer. Det-te kartleggingsverktøy kan brukes både som utgangspunkt i klinisk samarbeid, og i forskning. I forkant av dette masterprosjekt ble det formet en problemstilling og fire forskningsspørsmål som var utgangspunktet for prosjektet. Problemstilling: Hva er de norske normene for The Self-Stigma of Stuttering Scale (4S)»? Forskningsspørsmål: 1. Forekommer det selvstigma hos voksne som stammer i Norge? 2. Er kartleggingsverktøyet 4S et egnet verktøy å bruke for å måle selvstigma? 3. Samsvarer de norske normene av 4S med de amerikanske normene? 4. Forekommer det forskjeller i de norske normene av 4S i lys av de forskjellige subgruppene? Metode: Kartleggingsverktøyet 4S ble distribuert via et nettbasert spørreskjema til voksne som stammer og delt ut i papirversjon ved årsmøtet til Norsk interesseforening for stamming og løpsktale (NIFS). Rekrutteringen skjedde i samarbeid med NIFS, Norsk Logopedlag (NNL) og Statped Sørøst, og resulterte i et utvalg bestående av 35 respondenter, 9 kvinner og 26 menn. Påstandene i kartleggingsverktøyet 4S skåres etter en fem-punkt-likert-skale. En høy skår på del I i spørreskjemaet indikerer til høy bevissthet om stigma, en høy skår på del II i spørreskjemaet indikerer til en høy enighet med stereotypier og en høy skår på del III i spør-reskjemaet indikerer et høyt internalisert stigma. Skårene i hele spørreskjema blir til slutt satt sammen, og en høy totalskåre indikerer til høy opplevd selvstigma. I en normeringsoppgave er valid data og et utvalg som motsvarer målpopulasjonen godt viktig (Brown, 1983). For å analysere dataen som ble samlet inn ble analyseverktøyet SPSS brukt. Det ble brukt deskriptiv statistikk for å beregne ut normene, korrelasjoner, t-test og cronbach alfa for å undersøke den indre konsistensen. I tillegg ble kartleggingsverktøyet analysert gjen-nom regresjonsanalyse og faktoranalyse for å finne sammenheng mellom de ulike delskårene samt å avdekke variabelkonstellasjoner. Resultater og konklusjon: De norske normene for kartleggingsverktøyet 4S viser til moderat bevissthet om stigma (M=3.33, SD 0.46), lav enighet med stereotypier (M=2.65, SD 0.50) og lav internalisert stigma (M=2.34, SD 0.83). Totalskåren for opplevd selvstigma viser til en gjennomsnittsverdi på 2.83 (SD 0.41), hvilket betyr at utvalget i denne studie opplever lavt selvstigma knyttet til sin stamming. Kartleggingsverktøyet 4S viser til god indre konsistens på de tre delskårene og total skåren. Analysen av delskårene og totalskåren viser til korrelasjon mellom delskårene og totalskåren. Jeg fant også signifikante sammenheng mellom totalskåren 4S og delskårene, hvor det viste seg at internalisert stigma har mest sammenheng med selv-stigma. I en sammenligning mellom den norske normeringen og de to amerikanske normeringene gjennomført av Boyle (2013a; 2015a) viste det norske utvalget generelt lavere skår på delskå-rene og totalskåren. I sammenligningen mellom den norske normeringen og subgruppene fant jeg ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner, mellom de som har fått behand-ling og de som fortsatt får behandling samt de som har andre i familien som stammer og de som ikke har noen andre i familien som stammer. Resultatene i foreliggende studie viser til noen signifikante forskjeller mellom aldersgruppene, hvor den yngste og den eldste alders-gruppene viser til litt høyere gjennomsnittsverdier på bevissthet om stigma, internalisert sig-ma og totalskåren selvstigma enn de andre aldersgruppene. Resultatene i foreliggende studie viser også signifikant mer bevissthet om stigma hos de som kjenner andre som stammer enn de som ikke kjenner andre som stammer, men denne gruppen har allikevel lavere internalisert stigma.nob
dc.language.isonob
dc.subjectstigma
dc.subjectselvstigma
dc.subjectStamming
dc.subject4S
dc.titleNorsk normering av «The Self-Stigma of Stuttering Scale (4S)»nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-09-07T22:01:19Z
dc.creator.authorHärmälä, Janina Anna Sofia
dc.identifier.urnURN:NBN:no-67074
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64303/1/Norsk-normering-av--The-Self-Stigma-of-Stuttering-Scale--4S--.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata