Norsklærere og litteraturundervisning

Abstract

I 2017 ble debatten «Hva er galt med norskfaget?» vist på NRK2. Under denne debatten ble det diskutert ulike formeninger om hva litteraturundervisningen burde inneholde. Dette gjorde meg nysgjerrig på hvilke fokusområder norsklærere har i sin litteraturundervisning, og hvilke tekster de velger ut. Studiens problemstilling har dermed vært: Hva vektlegger norsklærere i sin litteraturundervisning? Gjennom seks semistrukturerte intervjuer med tre ungdomsskolelærere og tre lærere fra videregående skole har jeg fått innsikt i det min problemstilling har som formål å belyse. For å utforske problemstillingen har jeg valgt å forholde meg til følgende tre forskningsspørsmål: 1) Hva ønsker lærerne å oppnå med litteraturundervisningen?, 2) hva påvirker lærernes tekstvalg og hvilke skjønnlitterære tekster velger de ut?, og 3) hvordan legger lærerne opp arbeidet med kanontekster? Gjennom en tematisk analyse av datamaterialet har jeg funnet ut at lærerne i min studie ønsker å oppnå engasjement og dannelse. Når det gjelder engasjement, er lærerne opptatt av at tekstene som leses skal ha en relevans for elevene, og at arbeidsmåtene skal forsterke tekstenes relevans og være varierte. Lærerne er også opptatt av dannelse i relasjon til litteraturundervisningen, og samtlige mener at litteraturundervisningen har et danningspotensial. Analysen viser deretter at informantene vektlegger arbeid med korte kanontekster. Årsaken til at lærerne hovedsakelig prioriterer arbeid med korte tekster har en sammenheng med den begrensede tiden man har til rådighet i norskfaget. At lærerne vektlegger arbeid med kanontekster fremgår både av intervjuene og innsamlede notater fra lærernes litteraturundervisning. Analysen peker dernest på at lærerne er opptatt av å bruke tid på å gjennomgå kanontekstene. Dette gjør de ved å sette tekstene i kontekst og aktualisere dem, noe de gjør for at litteraturen skal gi mening for elevene.