Hide metadata

dc.contributor.authorLilland, Stine Marie Pieternella
dc.date.accessioned2018-09-07T22:01:11Z
dc.date.available2018-09-07T22:01:11Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationLilland, Stine Marie Pieternella. Lov- og læreplanverkets minoritetshierarki: Minoritetsspråklige elevers tilgang til morsmålsopplæring gjennom Opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftet. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/64294
dc.description.abstractTemaet for denne oppgaven er tospråklighet og problemstillingen lyder som følger: «Tar lov- og læreplanverket hensyn til Cummins hovedpoenger om tospråklighet og morsmål? Har alle språklige minoriteter de samme rettighetene i henhold til lov- og læreplanverket?». Slik det kommer frem i problemstillingen vil Cummins hovedpoenger om tospråklighet og morsmål fungere som oppgavens teoretiske ståsted. Poengene bygger på terskelhypotesen, gjensidig-avhengighetshypotesen og skillet mellom hverdagsspråk og skolespråk. Bakgrunnen for dette valget handler om at Cummins er en sentral teoretiker i pedagogisk utdannelse og i forskning på tospråklighetsfeltet. Et av problemstillingens underspørsmål handler dermed om hva vi som pedagoger har lært i vår utdannelse og hva lov- og læreplanverket legger opp til av pedagogiske tiltak for to- og flerspråklige elever. Det kan se ut til at det eksisterer et minoritetshierarki i lov- og læreplanverket, noe som betyr at forskjellige minoritetsgrupper har ulik juridiske status i tilgangen til morsmålsopplæring i utdanningssystemet. Dette er et av hovedpoengene i oppgaven, noe som gjenspeiles i spørsmål to i problemstillingen. For å få frem at det eksisterer juridiske forskjeller mellom de ulike minoritetsgruppene skiller jeg mellom tre hovedgrupper av minoritetsspråklige elever når jeg ser på om lov- og læreplanverket tar hensyn til Cummins poenger. Det er satt et hovedskille mellom samer som urfolk, nasjonale minoriteter og innvandra minoriteter. Opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftet er hovedgjenstander for arbeidets analyse, og fungerer dermed som oppgavens empiriske grunnlag. Arbeidet med oppgaven kan slik sett kalles en dokumentstudie. Videre er den metodiske fremgangsmåten i arbeidet av kvalitativ art. Det konkluderes med at det samiske læreplanverket lagt på vei tar hensyn til Cummins poenger. Dette gjelder også lovverkets bestemmelser overfor samiske elever. Når de gjelder innvandra og nasjonale minoriteter konkluderes det med at både Opplæringsloven og den nasjonale versjonen av læreplanverket i liten grad ser ut til å ta hensyn til Cummins poenger. En avgrenset del av morsmålsdebatten innen det norske fagmiljøet blir trukket frem i oppgaven. Dette er for å belyse den diskusjonen som har pågått om morsmålets betydning for andrespråks- og kunnskapstilegnelse innen for landets egne grenser. Videre diskuteres den ideologiske bakgrunnen for utformingen av lov- og læreplanverket ved hjelp av begrepene integrering, inkludering og assimilering. Begrepet antisegregerende integrering får en sentral plass i forståelsen av Kunnskapsløftets ideologiske nivå. Et poeng blir i den sammenheng at den ideologiske bakgrunnen for Kunnskapsløftet i praksis kan føre til språklig assimilering, som en mer eller mindre utilsiktet konsekvens. Oppgaven avsluttes med en diskusjon om hvorvidt tospråklig opplæring for alle språklige minoriteter er realistisk innen den norske konteksten. Det blir konkluderert med at skolen vanskelig kan komme unna en slik målsetting om den skal kunne påberope seg å være en inkluderende fellesskole for alle.nob
dc.language.isonob
dc.subjectKunnskapsløftet.
dc.subjectminoritetshierarki
dc.subjectlæreplanverket
dc.subjectminoritetsspråklige elever
dc.subjectopplæringsloven
dc.subjectTospråklighet
dc.subjectmorsmålsopplæring
dc.titleLov- og læreplanverkets minoritetshierarki: Minoritetsspråklige elevers tilgang til morsmålsopplæring gjennom Opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftetnob
dc.title.alternativeThe access to bilingual education for pupils with minority background in the Norwegian curriculum and Education Act.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-09-07T22:01:11Z
dc.creator.authorLilland, Stine Marie Pieternella
dc.identifier.urnURN:NBN:no-66840
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/64294/1/Masteroppgave-endelig-versjon-.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata