Abstract
Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan norskfaget kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Bærekraftig utvikling i norskfaget er et lite belyst felt, men fagfornyelsen av kunnskapsløftet innebærer at dette temaet skal inn i alle fag i år 2020. Bærekraftig utvikling som begrep er i kontinuerlig utvikling. Derfor er det et behov for å tydeliggjøre hva dette begrepet rommer i en utdanningkontekst, men også spesifikt hva norskfagets rolle i møte med UBU kan eller skal være. Litteratur om UBU vektlegger at elevene skal utvikle nødvendig kunnskap og kompetanser for å delta som medborgere i et bærekraftig demokratisk samfunn. Problemstillingen for studien har vært som følger: Hvordan kan litterære samtaler i norskfaget bidra til utdanning for bærekraftig utvikling? Ved å få et detaljert innblikk i hvordan en gruppe elever gjennomfører en litterær samtale om et samtidsdikt knyttet til bærekraftig utvikling, har jeg kunne undersøke hvilke temaer som bringes opp i samtalen, hvordan samtalen utfolder seg og hva læreren bidrar med i gruppesamtalen. Studien har et kvalitativt forskningsdesign, der jeg har vært til stede i klasserommet og samlet inn videomateriale fra en dobbelttime i norsk på Vg1-trinn. Her sitter elevene i grupper, der hver gruppe tolker et utvalgt dikt sammen. Denne case-studien baserer seg på interaksjonsanalyse av utvalgte sekvenser fra videomaterialet, hvor sekvensene er av én fokusgruppe med fire elever. Jeg har funnet ut at elevene i stor grad evner å utforske et komplisert samtidsdikt med lite veiledning fra læreren. De bringer inn mange temaer som på ulike måter kan knyttes til bærekraftig utvikling, forutsatt at man legger en vid forståelse til grunn for begrepet. Elevene skaper mening av diktet ved å være aktive deltagere i samtalen og ved å balansere en analytisk tilnærming til diktet med ulike koblinger til erfaringer, kontekst og læreren. En hovedkonklusjon er at utforskende samtale egner seg til arbeid med bærekraftig utvikling, fordi arbeidsformen kan bidra til at elevene utvikler samarbeidsevner og viktige kompetanser som etisk og kritisk literacy. Studien viser også at arbeidsformen og diktet bidrar til elevenes engasjement, og at å utnytte det dialogiske potensialet i litterære samtaler er en god måte å utforske tolkningsrommet i lyrikk. Studien peker på at læreren bør delta på elevenes premisser i samtalen, gjøre elevenes bidrag til det sentrale i tolkningen og tørre å presentere elevene med utfordrende tekst og autentiske oppgaver, slik at elevene selv må være aktive, analysere og gjøre koblinger i tolkningsarbeidet.