Abstract
Det første steget på veien mot en ny politiregisterlov var Politiregisterutvalgets utredning. Denne ble ferdigstilt i 2003 og fikk navnet «Kriminalitetsbekjempelse og personvern». Allerede i utredningens tittel setter utvalget fingeren på et spenningsforhold – kan politiet effektivt bekjempe kriminalitet og samtidig ivareta den enkeltes rettigheter og personvern? Med utgangspunkt i høringsuttalelsene fra høringsrunden til NOU 2003:21 skal jeg forsøke å belyse høringsinstansenes syn på forholdet mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse og hvordan dette skal håndteres i utformingen av lovgivningen. For å kunne gjennomføre dette vil jeg ta utgangspunkt i interesseteorien. Interesseteorien er en systematisert fremstilling av det som anses som personvern og vern av personopplysninger i dagens samfunn. Interesseteorien består av ulike interesserer med tilhørende krav. Ved hjelp av interesseteorien kan jeg si noe om hvilke deler av interesseteorien høringsinstansene har lagt vekt på i sine uttalelser. I noen tilfeller kan det tenkes at høringsinstansenes argumenter knytter seg til ett eller flere av kravene i interesseteorien. Noen av høringsinstansene kan mene at personvern og vern av personopplysninger har fått for stor plass i lovforslaget, mens andre kan mene at kriminalitetsbekjempelsen og politiets oppgaver har fått for stor plass.