Sammendrag
Denne undersøkelsen har registret forekomst av makroalger og dyr på 7 utvalgte stasjoner i Ytre Hvaler nasjonalparks fjæresone, inkludert fjærepytter. Feltarbeidet ble utført over to sesonger: I april (vår) og august (høst) 2017. Det har ikke tidligere blitt utført rene fjæresoneundersøkelser i nasjonalparken, men litoralsonen har blitt inkludert i flere undersøkelser av f.eks. Sundene (1953), Karlsson (1995), Fredriksen og Rueness (1990) og NIVA. Det ble totalt funnet 75 taksa av makroalger og cyanobakterier, samt 45 taksa av dyr. I fjærepyttene ble det funnet betydelig færre taksa enn i resten av fjæresonen. Alle taksa har blitt beskrevet systematisk, og svartelistede arter har blitt diskutert. Funnene har i tillegg blitt diskutert opp mot tidligere undersøkelser. På hver stasjon ble det konstruert en soneringsprofil for å kartlegge de dominerende organismenes vertikale utbredelse. Ut fra dette vises en klar sesongvariasjon i artssammensetningen, hvor flere våralger ikke gjenfinnes på høsten. Det ble også foretatt salinitetsmålinger og regnet ut eksponeringsverdier for de ulike stasjonene. Den vertikale utstrekningen av Porphyra linearis var betydelig større på de eksponerte stasjonene sammenliknet med de beskyttede stasjonene. Dette skyldes trolig at de eksponerte stasjonene får tilført vann høyere opp i fjæresonen via bølgesprøyt. Artssammensetning og diversitet av makroalger på de ulike stasjonene har videre blitt diskutert opp mot eksponering og salinitet. En viss endring i algesamfunnet vises ved sammenlikning av de mest beskyttede og de mest eksponerte stasjonene, men salinitet ser ikke ut til å være en avgjørende faktor for artssammensetning i denne undersøkelsen. Det antas derfor at flere faktorer som f.eks. strømforhold, næringsstoffer, lysforhold, topografi og biotiske interaksjoner virker sammen og påvirker artssammensetningen på de ulike stasjonene. Det ble heller ikke funnet et tydelig mønster som viste at stasjoner med lavere salinitet hadde færre taksa enn stasjoner med høyere salinitet. Denne antakelsen var basert på tidligere undersøkelser og teori om at færre arter tolererer å leve ved lav saltholdighet. Det ble også gjort antakelser om at diversiteten i fjærepyttene ville minke med økende avstand fra havet, siden stressforholdene generelt øker med økende avstand fra havet. Dataene fra denne undersøkelsen bekrefter ikke denne hypotesen, men metoden som ble brukt var ikke velegnet til formålet.