Abstract
I denne avhandlingen forsøker jeg å utføre en filosofisk lesning av Stein Mehrens lyrikk ved hjelp av Martin Heideggers kunstfilosofi. Diktene jeg leser er «Å være til…» fra diktsamlingen Timenes time (1983), «Diktet» fra samlingen Vintersolhverv (1979) og «Innenfor alt» fra Alene med en himmel (1962). Ved å ta i bruk Heideggers tenkning om sannhet og kunst fra Kunstverkets opprinnelse (2000) [1950] vil jeg vise hvordan Mehrens dikt kan forstås som en iverksettelse av sannhet. For Heidegger står kunstverket i en særstilling ved dets evne til å avdekke en sannhet til menneskets tilværelse. Det handler ikke om en teoretisk forståelse eller begrepsliggjøring, snarere en grunnleggende erfaring av det rent umiddelbare og nære. Selve kunstens iverksettelse består i å la en verden komme til syne i sitt opprinnelige stridighetsforhold med jorden som verdens tildekkende grunn. I denne avhandlingen viser jeg hvordan Mehrens dikt på en tilsvarende måte benytter naturmotivet til å skildre en enhet mellom natur og menneske, og hvordan det lyriske jeg eller vi åpnes opp for en erfaring av verden slik den viser seg ut fra et tildekkende sjikt. Heidegger kan dermed hjelpe oss til å avsløre en grunnleggende innsikt som ligger til Mehrens lyrikk.