Abstract
Denne oppgaven analyserer hvordan landskap som konsept forstås gjennom tre ulike kunstverk fra norsk samtid. Problemstillingen for oppgaven spør hva slags forståelse av landskap uttrykkes gjennom de tre kunstverkene Pile o’Sápmi, The Seeming Disorder og 1Am South? Pile o’Sápmi er en installasjon av 200 reinsdyrhoder i en haug med det norske flagget plassert på toppen. The Seeming Disorder er et videoverk som viser mennesker som beveger seg gjennom bylandskapet mens et stemme leser et utdrag fra Jane Jacobs bok The Life and Death of Great American Cities. 1Am South er et fotografi av en naken kvinne som sitter på en øde strand. Oppgaven analyserer med bildesemiotikk hvordan kunstverkenes tegn gir mening i en kulturell kontekst. Gjennom landskapsmalerier i kunsthistorien har landskap fått en visuell og distansert betydning, mens den materielle forståelsen av landskap har blitt mer og mer borte. De tre kunstverkene i oppgaven representerer substansiell, humanistisk og feministisk kritikk av den visuelle forståelsen av landskapsbegrepet. Funnene fra analysene av kunstverkene i denne oppgaven viser alle en materiell forståelse av landskap som innebærer tradisjonelle, sosiale og kroppslige syn. Samtidig viser de også til hvordan landskap som noe visuelt har påvirket det materielle i stor grad. Et estetisk bylandskap kan påvirke det sosiale mangfoldet i byen. Idealet om et post-produktivt estetisk kulturlandskap som må bevares kommer i konflikt med tradisjonelle samiske bruksmåter. Kvinners sammenstilling med naturen gjennom kunsthistorien har påvirket hvordan samfunnet underbevisst ser på kvinnerollen. Gjennom historien har visuelle fremstillinger av landskap i kunsten blitt forbundet med maktelitens idealer. Kunstverkene i denne oppgaven viser alle at det visuelle fremdeles står sterkt og at det påvirker ikke bare det fysiske landskapet, men også det sosiale aspektet ved landskap. På den måten skapes en spenning mellom det visuelle og det materielle i kunstverkene.