Abstract
Den antisemittiske forfalskningen kjent som «Sions vises protokoller» ble utgitt for første gang i Norge i 1920. Frem til Andre verdenskrigs slutt i 1945 ble teksten utgitt en rekke ganger i landet, både som selvstendige publikasjoner og som føljetonger i aviser og tidsskrifter. Oppgaven undersøker hvordan syv norske aktører forholdt seg til teksten i løpet av denne perioden. Her redegjøres det for Protokollenes tilblivelse og internasjonale spredning, deres innhold og fortolkningsmuligheter samt deres innførsel og generelle omtale i Norge. Deretter presenteres aktørene (Eivind Saxlund, Mikal Sylten, Albert Hiorth, Marta Steinsvik, Eugen Nielsen, Halldis Neegård Østbye og Ørnulf Myklestad), deres bruk og fortolkning av teksten. Hvordan ble Protokollene og konspirasjonsmyten inkorporerte i deres verdenbilde? Avslutningsvis drøfter jeg hvordan moderne religionssosiologiske begreper, som «kultisk miljø» og «konspiritualitet», kan være nyttige teoretiske redskaper for å forstå mekanismene bak mellomkrigstidens konspirasjonsteoretiske antisemittisme. Utgjorde enkeltaktørene i realiteten et nettverk? Og forfektet de også andre former for alternativ virkelighetsoppfatning?