Abstract
Denne studien har som formål å undersøke ulikheter i læringsmiljøet på private og offentlige grunnskoler i Hargeisa, Somaliland. Noradin og Gacmadheere, som henholdsvis er en privat og offentlig grunnskole, er brukt som case. Dette er en kvalitativ casestudie som bruker deltagende observasjon og intervju som forskningsmetode. Studien fokuserer på tre aspekter innenfor læringsmiljø. Det første aspektet drøfter utfordringene tilknyttet det fysiske og psykososiale læringsmiljøet. I Gacmadheere var skolebygningens infrastruktur og mangel på læremateriell påpekt som hovedutfordringene. I Noradin var utfordringene tilknyttet mangel på inne og uteareal. På skolene var det psykososiale læringsmiljøet preget av fysisk og psykisk vold. Læreres klasseledelse er det andre aspektet. Majoriteten av lærerne i Noradin var autorative, og viste omsorg og støtte kombinert med kontroll, mens majoriteten av lærerne i Gacmadheere var autoritære. De spredte frykt for å få respekt, og hadde en oppfattelse av at elevene var underlegne dem. Det siste aspektet handler om lærernes relasjon til elevene. Tillitt og tilgjengelighet var to essensielle faktorer informantene vektla, samt pedagogisk nærhet. Studien konkluderer med at det er forskjell i læringsmiljøene på offentlig og private grunnskoler i Hargeisa. Det er skolens rammebetingelser, i denne sammenhengen de økonomiske ressursene skolen besitter, som avgjør skolens mulighet til å forsyne kvalitetsutdanning.