Fra revolusjonsbegeistring til brobygging - Moskva i norsk arbeiderbevegelse 1917-1991

Abstract

Denne artikkelen introduserer en viktig side ved norsk arbeiderbevegelse som i stor grad har påvirket debatten om den russiske revolusjonen og Sovjetunionen her til lands. Artikkelen gir et bakteppe for det som skjedde i denne delen av norsk presse. I synet på Sovjetunionen i norsk arbeiderbevegelse har det eksistert en sterk tendens til det som kan kalles en brobyggingslinje. Begrepet «brobygging» er velkjent som et begrep brukt for å karakterisere norsk utenrikspolitikk i de første årene etter den andre verdenskrigen. Det har vært vanlig å bruke dette begrepet selv om det ikke alltid var snakk om en aktiv politikk med sikte på å bygge bro over motsetninger. Av og til dreide det seg bare om at man inntok en positiv holdning til Sovjetunionen uten å binde seg til sovjetiske oppfatninger, slik kommunistene i stor grad gjorde. I det følgende er begrepet brukt løsere og vil dekke det som kan betegnes som et «mellomstandpunkt» i synet på Sovjetunionen i hele perioden 1917–1991. Før omkring 1950 var dette en oppfatning som representerte et mellomstandpunkt mellom klar avstandtaken og klar tilslutning til det sovjetiske samfunnssystemet og det politiske regimet i Sovjetunionen. Etter den tid, særlig fra omkring 1970, ble det sovjetiske samfunnssystemets tiltrekningskraft svekket. Det som er blitt kalt «kritisk dialog» i motsetning til «kompromissløs oppdemming» i sikkerhetspolitiske spørsmål, ble viktigere enn synet på det sovjetiske samfunnssystemet som begrunnelse for brobygging.