Abstract
I dagens konflikter og humanitære kriser har ikke-statlige organisasjoner (NGOer) fått en økt betydning. NGOer og militære aktører befinner seg i økende grad i samme operasjonsområdet. Dette har ført til at NGOer og militæret må forholde seg til hverandre på nye måter. For noen NGOer fører det til en tett relasjon med militæret, mens for andre NGOer fører det til en konfliktfylt relasjon der militæret holdes på lang avstand. Hvorfor samarbeider noen NGOer tettere med militæret enn andre? I denne studien har jeg søkt å belyse dette spørsmålet ved å undersøke tre NGOers samhandling med militære styrker i Afghanistan. Jeg har studert de tre NGOene Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Flyktninghjelpen sin interaksjon med militæret i under Afghanistankonflikten fra 2001-2014. I min studie har jeg undersøkt hvilken relasjon de ulike NGOene hadde til de militære styrkene under konflikten og hva som kan forklare forskjellene mellom deres samhandling. Ved å gjennomføre en komparativ studie har jeg undersøkt de ulike NGOenes samhandling opp mot hverandre. Med utgangspunkt i den foreliggende litteraturen om NGO-militære relasjoner har jeg undersøkt i hvilken grad ulike forklaringsfaktorer kan bidra til å forklare forskjellene mellom NGOene. Intervju med nøkkelinformanter utgjør hovedvekten av mitt datamateriale. Jeg har i tillegg benyttet meg av noen skriftlige dokumenter, som rapporter, avisartikler, NGOenes egne hjemmesider og tidligere studier. Basert på denne informasjonen finner jeg at det er forskjeller mellom de tre NGOenes samhandling og hvordan de ønsker at relasjonen til militæret skal være. Jeg finner også at overlapp av oppgaver og roller med militæret kan bidra til konflikt med militæret, og var en sterkt mislikt strategi fra NGOenes side. Jeg peker også på andre faktorer som kan bidra til å forklare variasjonen i samhandling som kan være interessante å undersøke ved fremtidige studier, som erfaring, egne prinsipper og mandater, hvor anerkjent en organisasjon er og hvilke oppgaver NGOene arbeider med.