Abstract
Inonotus obliquus er en medisinsk sopp som vokser i barken på bjørketrær. I obliquus har siden 1600- og 1700-tallet hatt en veletablert bruk i Europa og innen tradisjonell orientalsk medisin for behandling av mange ulike lidelser som hjerte- og karsykdommer, gastrointestinale sykdommer, diabetes, tuberkulose, samt kjent for antiinflammatoriske, antimikrobielle, antioksiderende og krefthemmende egenskaper. Tidligere studier har vist at høy- og lavmolekylære forbindelser isolert fra I. obliquus innehar immunomodulerende og antimikrobielle effekter. Med utgangspunkt i tradisjonelle ekstraksjonsmetoder ble ulike vannekstrakter av I. obliquus opparbeidet, og antimikrobielle effekter av disse ble undersøkt. Videre ble polysakkaridrike fraksjoner isolert og undersøkt med hensyn på immunmodulerende effekt. I. obliquus ble ekstrahert i vann ved ulik temperatur, tid og konsentrasjon. Vannekstraktet med høyest karbohydratinnhold og % utbytte ble deretter presipitert med etanol og behandlet med syre for å separere polysakkarider fra fargepigmentet melanin. Polysakkaridrikt ekstrakt ble opprenset videre på en ionebytterkolonne. Struktur og sammensetning av polysakkarider ble bestemt ved å bruke metanolyse kombinert med GC og metylering kombinert med GC-MS. De isolerte polysakkaridfraksjonene ble undersøkt for biologisk aktivitet ved å se på frigjøring av NO fra dendrittiske celler og komplementfikserende aktivitet. Vannekstraktene ble undersøkt for antibakteriell og antifungal aktivitet ved agar-diffusjonsmetoden. Pulverisert råmateriale av I. obliquus ekstrahert ved 100°C i 1 time med utgangskonsentrasjon på 25g/L, ga vannekstraktet med høyest andel total mengde karbohydrater og høyest % utbytte. Vannekstraktet WExPul (25g/L, 1t,100°C), ble videre opprenset ved å kombinere to allerede kjente metoder for å separere fargepigmentet melanin og polysakkarider. Metode A, hvor polysakkaridene ble felt ut med etanol etterfulgt av utfelling av melanin ved tilsetning av syre, ga best % utbytte i polysakkaridrikt sluttprodukt (EtSb-Pro). EtSb-Pro ble videre isolert ved ionebytterkromatografi, som ga én nøytral (NP) og to sure (Sp-Fr1 og SP-Fr2) polysakkaridfraksjoner. Struktur og bindingsstudier viste at fraksjonene inneholdt en del (1,3)/(1,6)-Glc som kan assosieres med β-glukan som ofte er tilstede i medisinsk sopp. Det ble også vist at én av de isolerte sure fraksjonene (SP-Fr1) hadde en høyere andel uronsyrer, da spesielt 1,4-GalA binding som kan assosieres med VI homogalakturonan regioner i pektiner fra plantemateriale. Biologiske tester av de isolerte fraksjonene viste at ved stimulering av dendrittiske celler til frigjøring av NO, var det bare moderfraksjonen EtSb-Pro som hadde statistisk signifikant aktivitet. Den sure fraksjonen (SP-Fr1) viste en 3 ganger mer potent aktivitet i komplementfikseringstesten i forhold til positiv kontroll ved sammenligning av ICH50-verdier (høyeste konsentrasjon som gir 50% hemolyse). Mens moderfraksjon (EtSb-Pro) og tilhørende melaninfraksjon (Et-Sb-Bunn) hadde 1.5 ganger mer potent aktivitet, til forskjell viste den nøytrale fraksjonen (NP) lavere aktivitet. Resultater av antibakteriell og antifungal aktivitet av vannekstraktene, viste ingen aktivitet ved agar-diffusjonsmetoden. Isolerte polysakkarider fra vannekstrakt av I. obliquus viste innhold av β-glukaner og lovende immunmodulerende aktivitet. Det ble ikke observert antibakteriell og antifungal aktivitet av vannekstraktene.