Abstract
Det vedvarende skillet mellom forskning og praksis er en sentral problemstilling innen personellseleksjon. Hensikten med denne studien er å undersøke i hvilken grad virksomheter i den norske fiskeri- og sjømatindustrien benytter seg av evidensbasert seleksjonsmetodikk, samt undersøke skillet mellom forskning og praksis i næringen. Dette ble gjort ved å undersøke fem virksomheters bruk av evidensbasert seleksjonsmetodikk. Resultatene indikerer at virksomhetene anvender vitenskapelige og evidensbaserte seleksjonsmetoder til en viss grad. Ingen av virksomhetene bruker de mest treffsikre kombinasjonene av evidensbaserte seleksjonsmetoder, som er kombinasjonen av mål på generelle mentale evner (GMA) og integritetstest eller strukturert intervju. Ingen av virksomhetene bruker mål på GMA ved alle ansettelser, til tross for at det er den beste enkeltprediktoren på fremtidig jobbprestasjon. Det er ingen av virksomhetene som vektlegger mål på GMA når beslutninger om ansettelser skal tas, på tross av metodens høye prediktive validitet. Resultatene viser at det er flere forklaringer på virksomhetenes begrensede bruk av evidensbaserte seleksjonsmetoder. For det første kan det forklares av fiskerinæringens praktiske natur, at praktikerne ikke ser behovet for å bruke vitenskapelige metoder til seleksjon i praktiske yrker. For det andre, kan det forklares av praktikernes begrensede kjennskap til forskningen på evidensbasert seleksjon, noe som reflekterer det vedvarende skillet mellom forskning og praksis. Til slutt kan det forklares av at virksomhetene ikke utfører en formell evaluering av egen seleksjonsmetodikk. Praktikerne kan med fordel implementere de beste kombinasjonene av seleksjonsmetoder, og generelt inkludere evidens i seleksjonsmetodikk i en større grad enn de allerede gjør. Videre anbefales virksomhetene å implementere en formell evaluering av seleksjonsmetodikken de benytter, slik at de kan avdekke forbedringsområder og enklere måle effekten av implementerte metoder. Samtidig er det behov for et nærmere samarbeid mellom forskere og praktikere, slik at skillet mellom forskning og praksis kan reduseres.