”Jeg er ganske mye mer enn bare det at jeg ikke identifiserer meg som mann eller kvinne”. En kvalitativ undersøkelse av opplevelsen av å ha en ikke-binær kjønnsidentitet.

Abstract

Det norske samfunnet er bygd opp rundt den binære kjønnsmodellen, og mennesker som varierer fra denne modellen opplever dermed å skulle utvikle og forstå sin egen identitet i et samfunn som ikke anerkjenner at kjønnsidentiteten deres eksisterer. Mennesker med ikke-binære kjønnsidentiteter antas derfor å være særlig utsatt for minoritetsstress. Formålet med denne studien var å øke kunnskap om opplevelsen av å ha en ikke-binær kjønnsidentitet i Norge gjennom å undersøke ikke-binæres forståelser av egen kjønnsidentitet, erfaringer med å være åpen om sin kjønnsidentitet, og opplevelser av å variere fra den binære kjønnsmodellen i samfunnet. Temaet ble undersøkt gjennom semi-strukturerte dybdeintervjuer med tolv informanter i alderen 22 år til 60 år, utført og analysert av forfatteren. Intervjuene ble analysert ved bruk av Braun og Clarkes (2006) sekstrinnsmodell for tematiske analyser. Datamaterialet ble organisert i de tre overordnede temaene ”kjønnsidentitet som reise”, ”delvis åpenhet og behov for forståelse”, og ”å falle utenfor i et kjønnet samfunn”. Mangelfull kunnskap om ikke-binære kjønnsforståelser hadde komplisert informantenes prosess med å finne ut av egen identitet og gjort det vanskeligere å være åpen om sin kjønnsidentitet. Informantene hadde vært utsatt for eksterne stressorer som stigmatisering og diskriminering, samt interne stressorer som forventninger om avvisning og å holde identiteten sin skjult. Informantene opplevde samfunnet som sterkt preget av den binære kjønnsmodellen, og de følte seg ekskludert og usynliggjort. Positive tanker om egen identitet og støttende sosiale relasjoner bidro til å motvirke minoritetsstress.