Abstract
Migrasjon er en komplisert og dynamisk prosess som medfører store endringer i miljø og atferd. Disse individuelle, sosiale og miljømessige endringene kan påvirke innvandrers helse både positivt og negativt. Spesielt kan endringer i kostvaner, næringsinntak og fysisk aktivitet føre til økt risiko for kroniske livsstilsrelaterte sykdommer i etniske minoritetsgrupper. Både internasjonale og norske studier har de siste årene vist at det er en økt risiko for fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og D-vitamin mangel blant deler av innvandrerbefolkningen sammenlignet med så vel befolkningen i opprinnelseslandet som i vertslandet. Kvinnene har i de fleste kulturer ansvaret for familiens kosthold og helse. Kvinner som er trygge på egen kunnskap og bevisst på endringer som kan oppstå ved migrasjon, vil kunne virke positivt inn på hele familiens helse og i tillegg på andres helse i sitt sosiale nettverk (Aakervik, 2000). Dermed er formålet med min studie å synliggjøre individuelle begrunnelser for valg knyttet opp mot kosthold etter migrasjon. Problemstilling for masteroppgaven lyder slik: “Hvilke kostholdsvalg kan identifiseres blant norsk-pakistanske kvinner etter migrasjon til Norge?” For å undersøke problemstillingen er individuelle semi-strukturerte dybdeintervjuer gjennomført. Utvalget i studien består av seks norsk-pakistanske kvinner i alderen 25-65 år som er bosatt i Oslo. Studien er påvirket av både fenomenologi (livsverdensfenomenologi) og sosialkonstruktivisme. Disse perspektivene er viktige for å kunne forstå hvordan kvinnenes forståelse og oppfattelse av kosthold, helse, sykdom og omsorg er erfaringsbasert og kulturelt situert. Teoretiske begreper fra blant annet Talcott Parson, Clifford Geertz og Edward Taylor, og teoretiske modeller fra Jessie Satia-Abouta og Kockturck-Runefors blir viktige for å forstå og analysere datamaterialet. Datamaterialet er analysert ved bruk av Stegvis-Deduktiv-Induktiv-metode, som gir mulighet til å jobbe med empirien som utgangspunkt for utvikling av interessante temaer og konsepter. Studien belyser valgene norsk-pakistanske kvinner tar basert på deres sosiokulturelle oppfatninger om ernæring, helse og sykdom, samt den biomedisinske ernærings og helsemessig kunnskap, altså syntesekunnskap. Studien understreker at det er store individuelle forskjeller mellom de norsk-pakistanske kvinnene og deres oppfatninger om hva som er riktig og sunt kosthold. Til tross for de individuelle forskjellene er alle kvinnene i studien opptatt av helse og tar ulike kostholdsvalg med hensyn til hva som er helsefremmende og forebyggende. Kvinnene har ulike forståelser av helsebegrepet og hvordan helsen kan ivaretas. Funnene viser at det har skjedd en kostholdsakkulturasjon hos alle disse kvinnene.