Sammendrag
For private og offentlige aktører legger sosiale medier til rette for en kjapp, effektiv og regelmessig kommunikasjon som er tilpasset eksterne målgrupper. Disse mediene er i stadig endring, og mulighetene øker ettersom nye kanaler oppstår og de etablerte videreutvikles. Denne oppgaven ser på hva som kjennetegner to norske forlag, Cappelen Damm Undervisning og Fagbokforlaget, sin multimodale og retoriske kommunikasjon på sosiale medier. Den nettbaserte kommunikasjonen tematiserer forlagenes norskfaglige læreverk for studiespesialiserende på videregående skole; Cappelen Damm Undervisning med læreverket Moment og Fagbokforlaget med læreverket Intertekst. Jeg tar utgangspunkt i multimodal teori, semiotikk, retorikk og lingvistikk, og analyserer et tekstutvalg bestående av YouTube-filmer, Facebook-innlegg og blogginnlegg som omhandler Moment og Intertekst. I tillegg analyserer jeg læreverkenes ulike forsider, som har vist seg å være en viktig komponent i forlagenes multimodale kommunikasjon på sosiale medier. Forlagenes multimodale tekster refererer til ulike aspekter av skolehverdagen, læreryrket og norskfaget. Det viser seg at de likevel har forskjellig utgangspunkt i profileringen av hvert sitt læreverk. I oppgaven trekkes det frem to overordnende utgangspunkt: Logosstrategisk utgangspunkt: Ønsker å overbevise ved bruk av logosargumentasjon og en manifest retorikk. Argumentasjonen styrkes gjennom oppbyggingen av ethos og en tekstlig troverdighet. Pathosstrategisk utgangspunkt: Ønsker å overbevise ved bruk av pathosargumentasjon og en latent retorikk. Argumentasjonen styrkes gjennom etableringen av et profesjonsfellesskap og en nærhetsfølelse. I tillegg til analyser av forlagenes multimodale kommunikasjon, baserer oppgaven seg på kvalitative intervjuer av informanter fra Cappelen Damm Undervisning og Fagbokforlaget. Deres tanker rundt den multimodale kommunikasjonen og sosiale mediers betydning i forlagsbransjen markedsføringsstrategier, legger grunnlaget for diskusjonskapitlet. Studien tar utgangspunkt i en forståelse av at retorisk kommunikasjon i dagens samfunn innebærer ulike meningsbærende uttrykksmåter, som har et potensial til å påvirke mottakerne.