Abstract
I denne masteroppgaven har jeg for det første undersøkt litteraturkritikeren Mathilde Schjøtts (1844-1926) representasjon i framstillinger av norsk litteraturhistorie. Jeg har gjennomgått et stort antall litteraturhistoriske framstillinger, med særlig fokus på verker som tematisk omfatter sfærer som Schjøtt tilhørte. Det vil si for eksempel litteraturkritikkhistoriske- eller kvinnelitteraturhistoriske verker. Hva gjelder mine teoretiske tilnærminger har jeg tatt utgangspunkt i feministisk litteraturteori og teori knyttet til kunst- og litteraturkritikk. For det andre har jeg gjort kvantitative og kvalitative undersøkelser av Schjøtts kritikerskap, for å vurdere hennes betydning og innflytelse i kritikkoffentligheten i hennes samtid. De kvantitative undersøkelsene har gått ut på å skaffe en oversikt over Mathilde Schjøtts publikasjoner. Her har jeg i stor grad tatt utgangspunkt i den nettbaserte bibliografien Norsk litteraturkritikk, men har i løpet av arbeidsperioden funnet ut at denne framstillingen ikke alene gir en fullstendig oversikt over Schjøtts litteraturkritiske utgivelser. De kvalitative undersøkelsene jeg har foretatt innebærer at jeg har analysert et utvalg av Mathilde Schjøtts litteraturanmeldelser, hovedsakelig med utgangspunkt i Beardsleys (1981) kategorisering av vurderingskriterier, for å vurdere hva som kjennetegner Schjøtts kritikker med tanke på innhold og utforming. Jeg har også sammenliknet Schjøtts anmeldelser med noen samtidige kritikeres anmeldelser av de aktuelle verkene. Dette er for å få innsikt i hvordan Schjøtts kritikker kan plasseres i datidens kritikkoffentlighet sammenliknet med andre anmelderes omtaler. Jeg finner at Mathilde Schjøtt systematisk har blitt utelatt fra litteraturhistoriske framstillinger til tross for en bred litteraturkritisk produksjon av høy kvalitet. I tillegg avdekker jeg at hun har publisert kritikker som hun ikke har blitt kreditert for, og at hun trolig var medforfatter av anmeldelsen av Gengangere trykket i Nyt Tidsskrift i 1882, som alene har gitt hennes ektemann en posisjon i framstillinger av norsk litteraturkritikks historie.