Introduksjon av en ernæringsapplikasjon i miljøarbeidertjenesten: erfaringer fra brukere og ansatte

Abstract

Formålet med masteroppgaven er todelt: (1) å utforske personer med utviklingshemming og helsepersonells erfaringer med bruk av ernæringsapplikasjonen APPETITus som et ernæringsverktøy, og (2) å drøfte hvilke metodologiske hensyn som må tas når personer med utviklingshemming inkluderes i kvalitativ forskning. Funnene fra utprøvingen med APPETITus er presentert i artikkelform. Drøfting av metodologiske hensyn er presentert som en refleksjonsoppgave. Metode: Fem personer med utviklingshemming brukte APPETITus i en periode over åtte uker. Etter utprøvingen deltok de i dyadeintervjuer sammen med en ansatt ved sin bolig. De ansatte og deres ledere ble innkalt til fokusgruppeintervjuer, to totalt. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse. Refleksjonsoppgaven fokuserer på planlegging av studien, gjennomføring av datasamlingen og analyse av datamaterialet. Erfaringene fra prosjektgjennomføringen dannet utgangspunktet for diskusjon av inklusjon i refleksjonsoppgaven, og det er innhentet kunnskap fra lover, retningslinjer og aktuell litteratur. Resultater: Fra datamaterialet ble tre temaer identifisert: (1) APPETITus som et verktøy i ernæringssamtalen, (2) økt kunnskap om ernæring og (3) barrierer i applikasjonens grensesnitt. Selvbestemmelsesprinsippet, fasilitering av intervjuer og aktiv bruk av hele datamaterialet i analysen ble identifisert som viktige aspekter ved inklusjon av personer med utviklingshemming som informanter i refleksjonsoppgaven. Konklusjon: APPETITus stimulerer til en ernæringssamtale som kan gi personer med utviklingshemming økt brukermedvirkning i helserelaterte samtaler, og gi dem mulighet til å uttrykke sine meninger om ernæringsmessig atferdsendring.

The aim of the master’s thesis is dual: (1) To explore individuals with intellectual disabilities and formal caregiver’s experiences on using the nutritional tablet application APPETITus as a nutritional tool, and (2) to discuss methodological considerations when individuals with intellectual disabilities are included in qualitative research. The findings from the piloting of APPETITus is presented as an article. Discussion of methodological considerations is presented as a reflection assignment. Methods: Five individuals with intellectual disabilities used APPETITus over a period of eight weeks, after which they participated in dyad interviews with a formal caregiver employed at their residence. The caregivers and the residence managers were invited to take part in focus group interviews, two in total. The data material was analyzed using thematic analysis. The reflection assignment focuses on planning of the study, carry out of data collection and analysis of data material. Experiences from the undertaking of the project laid the basis for discussion of inclusion, and laws, guidelines and research literature was obtained. Results: Three themes were identified from the data material: (1) APPETITus as a tool for nutritional dialogue, (2) increased knowledge on dietary matters and (3) barriers in the application interface. In the reflection assignment, self-determination, facilitation of interviews and active use of the whole data material in analysis was identified as essential aspects in the inclusion of individuals with intellectual disabilities as informants. Conclusion: APPETITus stimulates a nutritional dialogue which can give individuals with ID increased participation in health-related conversations and give them an opportunity to state views on dietary behavioral change.