Hide metadata

dc.contributor.authorStenvik, Pernille Humborstad
dc.date.accessioned2018-08-18T22:00:14Z
dc.date.available2018-08-18T22:00:14Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationStenvik, Pernille Humborstad. ”Kjære Mark…” - En retorisk studie av debatten om Facebook sitt samfunnsansvar. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/63215
dc.description.abstractDenne studien tar tak i en svært aktuell tematikk innen medier og deres forhold til samfunnet de opererer i. Det dreier seg om endrede maktforhold både nasjonalt og globalt, om nye forventninger til nye aktører, samt beskyttelsen av demokratiske verdier som ytringsfrihet. Spenningspunktet i studien foregår i medienes relasjon til teknologi, og hvordan maktforholdet mellom ulike aktører endres i et digitalt medielandskap. Studien fokuserer på Facebook, og hvordan plattformen kan sies å utfordre etablerte forståelser av ytringsfrihet, sensur og redaktøransvar i en digital offentlighet. Undersøkelsen ser på hvordan utvalgte aktører bruker retoriske virkemidler for å fremme argumenter om sine forventninger til Facebook sitt samfunnsansvar. Den tar utgangspunkt i debatten om Facebook og det ikoniske krigsfotografiet, ”napalm-piken” som fikk stor oppmerksomhet høsten 2016. Det benyttes et kvalitativ metodeopplegg i form av en retorisk analyse av fem tekster. Analysen tar sikte på å identifisere hvilke aktører som deltok i debatten, samt hvilke retoriske virkemidler aktørene bruker for å fremme sitt perspektiv og overbevise sine tilhørere. Analysen er også ute etter å identifisere hvilke argumenter som fremmes om Facebook sitt samfunnsansvar. Funnene viser at bruken av retoriske virkemidler varierer avhengig av hvem som står bak teksten og hvilken interesse de har hatt i debatten. Deres agenda er avgjørende for i hvilken grad de tre retoriske appellformene ethos, logos og pathos brukes. En hovedtendens er at i flere av de norske bidragene brukes en sterk følelsesmessig appell, og de har et personlig preg. Det legges mye vekt på demokratiske verdier som må beskyttes for enhver trussel, og i disse tekstene fremstilles Facebook som en hindring av ytringsfrihet. Det understrekes at demokratiske grunnpilarer står på spill dersom det ikke skjer en endring. Rollen de ulike aktørene har preger om appellen bygger på følelser eller rasjonell argumentasjon. Argumentene som fremmes varier mellom de ulike aktørene, men det finnes en konsensus som hevder Facebook i større grad må anerkjenne sitt samfunnsansvar, både i denne saken og i fremtiden, særlig når deres rolle i samfunnet blir større som fører til at deres makt også øker.nob
dc.description.abstractThis study is based on a highly relevant topic regarding media and their relations to the society in which they function. The topic revolves around changing power relations both nationally and globally, new expectations to new actors, and the protection of democratic values such as free speech. There is tension in medias relation to technology, and how the power relationships between various actors change in a digital media landscape. This study focuses on Facebook and how the platform can be said to challenge established understandings of free speech, censorship and editorial responsibility in the digital society. The study examines the ways in which selected actors promote their arguments about their expectations of how Facebook should manage its responsibility in society. The study is based on the debate about Facebook and the iconic war photography “napalm-girl” that received great attention in the fall of 2016. A qualitative method is used by means of a rhetorical analysis of five texts. The analysis aims to identify what actors participated in the debate, in addition to what rhetorical means they use to promote their perspectives in order to persuade their audiences. The study also identifies which arguments are expressed about Facebook’s civic responsibility. The study has found that the use of rhetorical means will vary depending on who is the messenger, and what their interest in the debate is. Their agenda decides to what degree the three rhetorical appeals ethos, logos and pathos are found in the texts. Main tendencies show that the Norwegian contributions to the debate use a strong emotional appeal, and they are characterized by being personal. There is much emphasis on democratic core values that must be protected from any threat, and in these texts, Facebook is portrayed as a hindrance to free speech. The various actors’ roles determine whether the rhetorical appeal is based on emotions or rational arguments. The arguments that are being made vary depending on who the messenger is, but there is a consensus that states that Facebook to a larger degree has to recognize its civic responsibility, both in this specific case and in the future, especially when its role in society grows, which leads to greater power in society.eng
dc.language.isonob
dc.subjectsosiale medier
dc.subjectretorikk
dc.subjectsamfunnsansvar
dc.subjectFacebook
dc.title”Kjære Mark…” - En retorisk studie av debatten om Facebook sitt samfunnsansvarnob
dc.title.alternative"Dear Mark..." - A rhetorical study of the debate on Facebook's responsibilityeng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-08-18T22:00:14Z
dc.creator.authorStenvik, Pernille Humborstad
dc.identifier.urnURN:NBN:no-65775
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63215/1/stenvik_master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata