Hide metadata

dc.contributor.authorGrutle, Eivind Foldøy
dc.date.accessioned2018-08-17T22:00:23Z
dc.date.available2018-08-17T22:00:23Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationGrutle, Eivind Foldøy. "Det glade vanvids følger" - Norsk høyreaktivisme 1923-1930. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/63074
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg høyreaktivismen som en høyreradikal strømning mellom 1923 og 1930. Høyreaktivismen blir definert etter fem kjennetegn. 1. At den var antimarxistisk og nasjonalistisk. 2. At den bygget på et ønske om økonomisk innstramming og begrensning av statens rolle i økonomien. 3. At den hadde ønsker om å dempe klassemotsetninger 4. At den var antiparlamentarisk og en hadde en autoritær tilbøyelighet 5. At den hadde en viss nærhet til etablert borgerlig politikk. Disse kjennetegnene blir testet opp mot Vort Land, Fedrelandslaget, Frisinnede Venstre, Bondepartiet og Norges Bondelag. Oppgaven viser også at det var betydelige forskjeller mellom 1920-tallets høyreaktivisme og 1930-tallets «høyreautoritære» høyreradikalisme i synet på statens rolle i økonomien og nærheten til de etablerte borgerlige partiene. Høyreaktivistene ønsket økonomiske innstramminger og begrensning av statlig innblanding. De høyreautoritære på 1930-tallet åpnet opp for en mer aktiv krisepolitikk der staten skulle sette hjulene i gang igjen i økonomien. De høyreautoritære ønsket også mer autoritære løsninger i arbeidslivet og hadde en tydeligere inspirasjon fra Italia og Tyskland. Det høyreautoritære alternativet ble i stor grad avvist av den etablerte høyresiden og var en marginal politisk størrelse. Dette sto i kontrast til høyreaktivismen på 1920-tallet som var i maktposisjoner på høyresiden i politikken. Oppgaven konkluderer med at de fem kjennetegnene er beskrivende for organisasjonene og partiene som blir behandlet. Den konkluderer også med at høyreaktivismen først og fremst var antiparlamentarisk og ikke antidemokratisk. Samtidig hadde høyreaktivistene en autoritær tilbøyelighet som først og fremst kom til syne i hvordan de mente den «marxistiske trusselen» skulle håndteres. Konklusjonen ser også på hvorfor høyreaktivismen ikke lykkes med å dreie norsk politikk i en annen retning. Avvisningen fra Venstre og Høyre er viktig i å forklare dette. Den viktigste forklaringen er likevel svake partihierarkier og egenrådige stortingsgrupper i Frisinnede Venstre og Bondepartiet.nob
dc.language.isonob
dc.subjectBondepartiet
dc.subjecthøyreradikalisme
dc.subjectmellomkrigstiden
dc.subject1920-tallet
dc.subjectNorges Bondelag.
dc.subjectFedrelandslaget
dc.subjectFrisinnede Venstre
dc.subjectLandmandsforbundet
dc.subjectHøyreaktivisme
dc.subjectFrisinnede Folkeparti
dc.subjectVort Land
dc.title"Det glade vanvids følger" - Norsk høyreaktivisme 1923-1930nob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2018-08-17T22:00:23Z
dc.creator.authorGrutle, Eivind Foldøy
dc.identifier.urnURN:NBN:no-65669
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63074/1/Det-glade-vanvids-f-lger-Norsk-H-yreaktivisme-1923-1930.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata