«Gudsbespottelse og ytringsfrihet i Norge i første halvdel av 1800-tallet» Grenser for den religiøse offentligheten – belyst gjennom rettssaken mot lekpredikant Ole Olsen Sørflaten

Abstract

I denne oppgaven har jeg analysert rettssaken mot Ole Olsen Sørflaten, fra 1843. Sørflaten ble dømt for gudsbespottelse for sin religionsutøvelse. Lovene som forbyr gudsbespottelse fungerer som en regulering av den religiøse offentligheten, og dette kommer til syne i denne rettssaken, som fungerer som case i oppgaven. Sørflaten føyer seg inn i en rekke med lekpredikanter, som på denne tiden fulgte deres kall, men skiller seg ut ved å bli straffet for sitt virke. Sørflaten, og Sørflatianismen, settes i denne oppgaven inn i en større religiøs, politisk og juridisk kontekst, for å bedre forstå hva som leder frem til hans virke, og for å forstå reguleringen av dette.