Abstract
Omfanget av vold og overgrep er betydelig, og betegnes som et folkehelseproblem. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017- 2021) viser at dette feltet er et politisk satsningsområde. Planen understreker at det er viktig at tjenester som er i kontakt med barn samarbeider for å gi helhetlig og koordinert oppfølging. Denne studien har sett på erfaringer av samarbeid mellom en barnevernstjeneste og helsestasjon i saker med bekymring for vold og overgrep der barna er i alderen null til fem år. Metode Det ble gjennomført to fokusgruppeintervju, ett med fire helsesøstre som arbeidet på helsestasjon og ett med tre ansatte i barnevernstjenesten. Informantene arbeidet i en mellomstor kommunen. Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, som søker på tvers av datamaterialet for å identifisere og analysere mønstre og tema. Resultater Gjennom analysen ble det utarbeidet tre hovedtema: Samarbeid gjennom fasene i en barnevernssak, kunnskap om den andre og fra gangsnakk til manual. Begge instansene bekrefter at samarbeid i saker varierer. Helsesøstrene opplevde lite tilbakemeldinger og informasjon i familier tjenestene hadde felles. Videre var det mangel på rutiner hos barnevernstjenesten for å etablere samarbeid med helsestasjon i volds – og overgrepssaker. Barnevernstjenesten så ikke på helsesøstrene som en naturlig samarbeidspartner i disse sakene, men henvendte seg mer mot politi og Statens barnehus. I tillegg opplevde begge instansene at de har manglende kunnskap om den andre, og at uformelle samtaler dem i mellom til tider kunne vært mer formalisert. Konklusjon Studien viser at det kan være nødvendig for barnevernstjenesten og helsestasjon å etablere rutiner for samarbeid i saker ved mistanke om vold og overgrep. Dette kan gi større mulighet for å gi god og koordinert oppfølging til de utsatte barna.