Hvilke tanker og følelser aktiveres hos personalet som jobber tett på ungdommer med selvskading og en antatt forhøyet selvmordsfare?

Abstract

Formål: Målet med studien er å undersøke hvordan miljøpersonalet på en barnevernsinstitusjon opplever egne emosjonelle reaksjoner med å jobbe tett med ungdom som selvskader og har en antatt forhøyet selvmordsfare. Ungdommer som selvskader og er suicidale er en utfordrende gruppe å jobbe med. Det å jobbe med denne ungdomsgruppen kan iverksette og prege følelser og tanker hos miljøpersonalet som jobber tett på. Min problemstilling er som følger; «Hvilke tanker og følelser aktiveres hos personalet som jobber tett på ungdommer med selvskading og en antatt forhøyet selvmordsfare?» Bakgrunn: Miljøpersonalet som jobber på denne barnevernsinstitusjonen har lang erfaring med å jobbe med ungdom i krise. Forskning har belyst at en stor andel av barn og unge som bor på barnevernsinstitusjoner sliter med psykiske lidelser og traumer, dette gjør at de har en sammensatt problematikk. Jeg ville undersøke hvilke utfordringer som fantes i dette arbeidet, og hvilke tanker og følelser som ble aktivert hos personalet i miljøterapeutisk arbeid med både selvskading og suicidalitet. Metode: I denne studien ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode. Data ble samlet inn gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer. Seks miljøterapeuter fra en akutt barnevernsinstitusjon ble intervjuet. Systematisk tekstkondensering (STC) ble brukt for å analysere data. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Resultater: Deltakerne beskriver en bredde av egne emosjonelle reaksjoner som sinne, bekymring, redsel, tristhet, omsorg og hjelpeløshet. I denne undersøkelsen fremkommer det at deltakerne opplever et behov for mer opplæring og veiledning om ungdom som selvskader og er suicidale. Funnene kan indikere at miljøterapeutenes forståelse av ungdom som selvskader inneholder mye taus kunnskap, som ikke har blitt lært gjennom utdanningen men erfart gjennom praksis. Når det gjelder i arbeidet med ungdom som er suicidale, tolkes funnene dithen at deltakerne har behov for både opplæring og veiledning, og at den usikkerheten de føler også kan komme av lite erfaring med denne problematikken.

Aim: The aim of the study is to investigate how staff at a child welfare institution experience their own emotional responses when working closely with adolescents who self-harm and have an assumed elevated suicide risk. Adolescents who self-harm and are suicidal can be a challenging group to work with. This group of youth can mark and embellish the feelings and thoughts of the staff who work closely with them. My question for the study is as follows; «What thoughts and feelings are being activated in the staff who work closely with adolescents who self-harm and have an assumed elevated suicide risk? » Background: Staff working at this child welfare institution have long experience of working with youth in crisis. Research has highlighted that a large proportion of children and young people living in child welfare institutions struggle with mental disorders and trauma, which means that they have complex problems. I wanted to investigate the challenges that exist in this work and what thoughts and feelings were activated in the staff by working with both self-harm and suicidality. Method: In this study a qualitative research method was used. Data was collected through semistructured depth interviews. Six personnel from an acute child welfare institution were interviewed. Systematic Text Condensation (STC) was used to analyze data. The study has a phenomenological-hermeneutical approach. Results: Participants describe a wide range of own emotional reactions such as anger, concern, fear, sadness, care and helplessness. In this survey, participants express that there is a need for more education and supervision on adolescence who self-harm and are suicidal. The findings may indicate that the staffs' understanding of youth who self-harm contains a lot of tacit knowledge, which has not been learned in an academic way but experienced through practice. When it comes to working with adolescence who are suicidal, the findings indicate that the participants need both education and supervision, and that the uncertainty they feel may be a result of little experience with this phenomenon.