Hide metadata

dc.contributor.authorKnutsen, Alvilde Marie Sophia
dc.date.accessioned2018-07-24T22:01:08Z
dc.date.available2018-07-24T22:01:08Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationKnutsen, Alvilde Marie Sophia. Naboeffekt i verdens elbilhovedstad Har sosial påvirkning bidratt til spredningen av elbiler i Oslo?. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/62482
dc.description.abstractBakgrunn og mål. Verden står overfor store klimautfordringer. For å redusere klimagassutslipp kan implementering av grønn teknologi spille en avgjørende rolle. I Norge er overgangen til nullutslippskjøretøy en politisk målsetting, og antall elbiler har de siste årene skutt i været. I arbeidet med å utvikle tiltak for omstilling, er det i dag økende interesse for psykologifagets bidrag. Målet med denne studien var å undersøke om sosial påvirkning, spesifisert som naboeffekt, har bidratt til spredningen av elbiler i Oslo. Tidligere studier på naboeffekter viser at naboens atferd kan påvirke sannsynligheten for om et individ tar i bruk en ny innovasjon. Vi diskuterer mulige individuelle og sosiale mekanismer bak naboeffekter, ut fra litteratur om teknologispredning, identitet og normer. Hovedhypotesen var at en naboeffekt har bidratt til spredningen av elbiler i Oslo. Delhypotesene gikk ut på at effekten varierer i ulike områder, basert på blant annet sosioøkonomisk status og grad av urbanitet. Metode. Studien kan betegnes som en ikke-eksperimentell tverrsnittstudie, og er et selvstendig forskningsprosjekt. Datamaterialet besto av registerdata på 18 370 elbiler og 92 489 fossildrevne biler i Oslo, innhentet fra Statens vegvesen, samt Elbilforeningens spørreundersøkelse fra 2017 og demografidata hentet fra Oslo kommunes statistikkbank. Registerdataene ble geokodet, og nabolagsvariabler ble utformet ved hjelp av Haversines formel. Med Morans’ I autokorrelasjonsanalyse studerte vi distribusjonen av elbiler i kart. Gjennom multilevel logistisk regresjonsanalyse utforsket vi sannsynligheten for at en registrert bil er en elbil versus en fossilbil, som funksjon av antall eksisterende elbiler innad i gitte intervaller av avstand og tid. Regresjonsanalysen ble utført trinnvis gjennom fire modeller. Resultater. Gjennom regresjonsanalysen fant vi et mønster av regresjonskoeffisienter som avtok i størrelse, i takt med økende avstands- og tidsintervaller. Tidstrender, boligtype og inntekt var positivt assosiert med sannsynligheten for elbil, i motsetning til ”politisk grønnhet” som var negativt assosiert. Vi fant en større effekt og et tydeligere mønster for vest enn for øst. I sentrum fant vi den sterkeste effekten i umiddelbar nærhet. Kartanalysene viste signifikante klynger av elbiler. Konklusjon. I tråd med hovedhypotesen, fant vi støtte for en naboeffekt, og at denne avtar med økende avstand og tid. Forskjellene mellom øst og vest tyder på at høyere sosioøkonomisk status og høy andel elbiler henger sammen med en sterkere naboeffekt. Analysen fra sentrum kan tyde på at sosial påvirkning i urbane områder har kortere rekkevidde. Studiens funn kan gi implikasjoner for omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, og vi argumenterer for at strategisk vektlegging av insentiver og sosiale prosesser, kan gi synergieffekter og dermed bidra positivt til effekten av tiltak.nob
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleNaboeffekt i verdens elbilhovedstad Har sosial påvirkning bidratt til spredningen av elbiler i Oslo?nob
dc.typeMaster thesis
dc.typeGroup thesis
dc.date.updated2018-07-24T22:01:08Z
dc.creator.authorKnutsen, Alvilde Marie Sophia
dc.identifier.urnURN:NBN:no-65061
dc.type.documentMasteroppgave
dc.type.documentGruppeoppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/62482/8/Naboeffekt-i-verdens-elbilhovedstad.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata