Bevaringsforhold i en historisk bygning uten klimakontroll. En vurdering av et utvalg fuktrelaterte risikofaktorer i Stue fra Nes på Norsk Folkemuseum.

Abstract

Denne masteroppgaven beskriver risiko knyttet til bevaring av museumsgjenstander i historiske bygninger, illustrert av en saksstudie av Stue fra Nes på Norsk Folkemuseum. Fokus er rettet mot nedbrytning som konsekvens av høy og varierende relativ luftfuktighet. En risikovurdering ble utført for å identifisere, analysere og evaluere de mest fremtredende nedbrytningsfaktorene. Den største risikoen viste seg å være muggvekst på gjenstander av organisk materiale, etterfulgt av saltutslag, mekanisk skade og metallkorrosjon. For å redusere nevnte risikoer anbefales en øvre grense på 70% relativ luftfuktighet. Dette kan trolig oppnås ved kontrollert ventilasjon, avfukting og/eller hygrostatstyrt oppvarming.

This master dissertation describes risks related to the preservation of museum objects in historical buildings, illustrated by a case study of Stue fra Nes, a log cabin at the Norwegian Museum of Cultural History. The focus was directed towards deterioration due to high and fluctuating relative humidity. A risk assessment was conducted to identify, analyze and evaluate the most prominent deterioration factors. Mould growth on organic materials proved to be the biggest risk, followed by salt efflorescence, mechanical damage and corrosion of metals. Based on this, an upper limit of 70% relative humidity is recommended to reduce the aforementioned risks. This can most likely be accomplished by the use of adaptive ventilation, dehumidification and/or conservation heating.