Abstract
Kremasjonsgraven var dårlig bevart, og det er dermed ikke mulig å gjøre rede for gravens opprinnelige utstrekning eller oppbygging. De brente beinene var spredt i hele den bevarte resten av graven. Det ble ikke påvist rester etter urne, men beinene kan opprinnelig ha ligget i en organisk urne av never eller bark. De osteologiske analysene viste at beinene er så fragmenterte at en kjønns- eller aldersbestemmelse av det gravlagte individet ikke lot seg gjøre. Det ble funnet to avslag av flint som kan ha blitt brukt som ildflint, men ellers ingen gravgaver. Kullprøve 124 fra graven ble datert til 775–1025 e.Kr., mens et brent bein ble datert til 775–995 e.Kr. som tilsvarer siste del av merovingertid (570–800 e.Kr.) og vikingtid (800–1050 e.Kr.). Ser man dateringene i sammenheng med dateringen fra registreringen 885–995 e.Kr. (Gaut 2017:14), er det sannsynlig at kremasjonsgraven ble anlagt i vikingtid. Graven, og andre kjente kulturminner i området, viser at det har vært aktivitet på Ihle i store deler av jernalderen.
Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.