Abstract
Oppgavens tema er menneskerettigheter i offentlige anskaffelser i EØS-retten og norsk rett. Problemstillingen er hvilket rettslige handlingsrom norske offentlige oppdragsgivere har til å fremme respekten for menneskerettigheter i anskaffelsesprosessen.
Stikkord: Menneskerettigheter, offentlige anskaffelser, anskaffelsesloven § 5, etikk, samfunnsansvar, tekniske spesifikasjoner, livssykluskostnader, fair trade, Fairtrade, tildelingskriterier, kontrakt, bærekraftig utvikling, Ragnhild Lunner
Det økende søkelyset på bærekraft i offentlige anskaffelser er reflektert de nye anskaffelsesdirektivene i EU fra 2014 og anskaffelsesloven § 5. Men selv om lovgivere på EU-nivå og i Norge har understreket viktigheten av å legge til rette for smart, inkluderende og bærekraftig vekst, og hatt som mål å tilby en verktøykasse for offentlige oppdragsgivere som gjerne vil ta samfunnshensyn, kan mangelen på veiledning føre til at handlingsrommet ikke blir brukt. Oppgaven går gjennom de ulike delene av anskaffelsesprosessen, og ser på hvilket handlingsrom offentlige oppdragsgivere har dersom de vil ta hensyn til menneskerettigheter i leverandørkjeden i tekniske spesifikasjoner, som tildelingskriterium, i kvalifikasjonskrav eller kontraktsbestemmelser. Viktige funn er at manglende veiledning kan hindre bruken av handlingsrommet, og at utelukkelsesreglene ikke er tilpasset problemer med menneskerettighetskrenkelser i verdi- og leverandørkjedene til tilbyderne i en offentlig anbudskonkurranse.
En artikkelutgave av de viktigste funnene er utgitt i European Procurement & Public Private Partnership Law Review (EPPPL) Volum 13 (2018) utgave 3 med tittelen «Human Rights in Public Procurement - Protecting them Properly?».
Key word: Human rights, public procurement, CSR, ethics, technical specifications, life-cycle costing, fair trade, Fairtrade, award criteria, contracts, sustainable development, Ragnhild Lunner