Abstract
I forbindelse med restaureringsarbeid i en treroms stuebygning (id 181039) på gården Gjellerud Søre i Flesberg kommune utførte Kulturhistorisk museum en undersøkelse av bygningens gulvlag i tidsrommet 18. mai - 7. juni og 29. juni - 14. juli 2016. Stuebygningen er laftet og dendrokronologisk datert til 1562/63, og den omfatter én etasje med tre rom; Forstua, Kammerset og Storstua. Gården ligger i Numedalen, som er det sørvestlige av de store dalførene i Øst-Norge. Den profilerte «middelalderdalen» utmerker seg kulturhistorisk sett med fem stavkirker i tillegg til et stort antall stuebygninger og loft (stabbur) fra både middelalderen og renessansen. Gårdstunet ligger på vestsiden av Numedalslågen, like vest for Fv. 98. Bak gården hever terrenget seg temmelig bratt og kupert mot sørvest, opp mot seterstrøk mellom myrdrag og vann til høydeplatået på Blefjell. Gulvlagene i alle tre rommene ble undersøkt, og i tillegg ble det gravd en sjakt på utsiden av bygningen. Det ble påvist 75 kontekster som hovedsakelig omfattet ulike lag, men også konstruksjoner slik som grue og stokker. Det ble påvist spor etter bosetningsaktivitet i og under dagens stue, og disse er datert til tidsspennet 1020-1655 e.Kr., altså periodene tidlig middelalder-nyere tid. De tidligste sporene etter bebyggelse kan ha omfattet spor etter en årestue fra tidlig middelalder. Omkring samme tidsperiode ble området under dagens stue avsvidd og ryddet, og i høymiddelalderen ble det trolig reist en bygning med jordgulv dekket av planker innenfor deler av fotavtrykket til dagens stue. Da dagens stuebygning ble reist omfattet den to gruer, beliggende i Storstua og Kammerset. Førstnevnte var forseggjort og med store, flate heller på gulvet, mens gulvet for øvrig var dekket av planker. Også gulvene i Kammerset og Forstua var dekket av plankebord. I alle rom hvilte bordene på gulvdragere i form av furustokker. Materialene omfattet både gjenbruk fra eldre bygg, samt nytilvirkete planker. I Storstua var gulvet trolig rammet inn av moldbenker som lå langs ytterveggene og var kasset inn med planker. Flere hverdagslige gjenstander ble funnet ved foten av benken. Videre ble det påvist at deler av Storstua og Forstua var utsatt for innsig av vann, med påfølgende råteproblemer. Den sirlig tilpassede utformingen av gulvene i disse rommene har dermed måtte vike plass for nødvendige reparasjoner og heving av gulvnivåene ved gjentatte anledninger. Konteksten til et myntfunn tilsier at en av utskiftingene ble foretatt omkring 1657-1670 e.Kr.
Prosjektleder: Ole Chr. Lønaas