Svein Thingnes. Materialet og tingen. En studie av keramiske arbeider mellom 1990 og 2010

Abstract

Svein Thingnes (1940) er en av våre eldste nålevende keramikere, og han har vært yrkesaktiv i en periode mens det moderne kunsthåndverket vokste fram og ble et profesjonalisert felt. Han utdannet seg i Bergen og ble således en representant for en keramisk retning som skiller seg fra andre gjennom et spesielt sterkt fokus på materialet, Han var en av de første til å ta inn funnede ting i keramikken samtidig som han har holdt fast ved de materielle kvalitetene i leiren. Jeg har undersøkt Thingnes sin keramikk fra cirka 1990 til 2010 i lys av antropologen Claude Lévi-Strauss sitt begrep brikolasje og Michael Thompson sin teori om søppel. Dette var en periode da den postindustrielle virkeligheten preget keramikken.