Abstract
Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i 2015 at de regionale helseforetakene skulle etablere egne enheter øremerket medikamentfri behandling for pasienter med psykisk lidelse. I foretakene vanket det usikkerhet hvordan dette behandlingstilbudet skulle organiseres, og fagmiljøene var splittet i sitt syn på tiltaket. Kritikken dreide seg blant annet om manglende evidensgrunnlag, og det ble stilt spørsmål ved forsvarligheten ved å unnlate å gi medikamentell behandling til pasienter med psykose. Brukerorganisasjonene hadde jobbet for etablering av døgnbaserte enheter i flere år og var tilfreds med beslutningen. Målet med denne oppgaven er å få et innblikk i den politiske prosessen som førte til beslutningen om å etablere medikamentfri behandling i egne enheter i psykisk helsevern i alle regionale helseforetak. Jeg vil undersøke hva helsemyndighetene la til grunn for beslutningen og hvordan de kom frem til dette. Dette vil jeg forsøke å forklare ut fra organisasjonsteoretiske modeller. I tillegg vil jeg vurdere prosessen ut fra etiske hensyn og forsvarlighetsbegrepet. Dette er en kvalitativ studie der jeg studerer en politisk prosess. Jeg har valgt å gjøre en dokumentanalyse supplert med muntlige opplysninger fra informanter. Oppgaven tar for seg en systematisk innsamling og fortolkning av tekst fra dokumenter. Jeg finner ikke at det er gjort en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget når det gjelder medikamentfri behandling i egne enheter innen psykisk helsevern. Jeg finner heller ikke at det ble gjort vurderinger eller analyser med tanke på økonomi eller nytteeffekt av tiltaket.