Abstract
Denne oppgaven er i hovedsak en sjangermessig diskusjon av novellesamlingen Kvinneakvariet (1972) av Bjørg Vik. Utgangspunktet for oppgaven er et utsagn av Irene Engelstad om at verket ”nesten kan sees som en kvinnelig utviklingsroman”. Ønsket om å utforske denne påstanden har iverksatt en gjennomgang av novellesjangeren, novellekretsen og romansjangeren, samt deres respektive undersjangre. Oppgavens utseende og organisering svarer til inndelingene i de tre sjangrene. I novellekapittelet har hovedtyngden ligget på teorier av Charles E. May, Allan Pasco og Mary Louise Pratt, samt Jørgen Dines Johansens og Morten Auklends presentasjoner av den moderne short storyen. I kapittelet om novellekretsen har jeg redegjort for teorier av Forrest Ingram, Rolf Lundén og Robert M. Luscher. Sistnevntes teori om the short story sequence har vist seg å være mest overførbar til Viks verk. I romankapittelet har jeg sett Kvinneakvariet i lys av særlig dannelsesromanen, som har vist seg å være et problematisk begrep blant annet på grunn av de mange hovedpersonene. I teorien om kollektivromanen har jeg anvendt Finn Klysner, men hans forutsetninger for romantypen utelukker Kvinneakvariet. Den endelige konklusjonen er at Kvinneakvariet utviser en hybriditet, og at den er en short story sequence.