Abstract
I denne avhandlingen blir forholdet mellom de levende og de døde i Vestfold i jernalderen og middelalderen studert, med utgangpunkt i spørsmålet om i hvilken grad det finnes en seig struktur i dette forholdet over et tidsrom på rundt 1800 år. Det utvalgte arkeologiske materialet er gårdene Ringdal 13, Rødbøl 19, Rødbøl 27 og Jarlsberg 9, samt vikingtidsbyen Kaupang og middelalderbyen Tønsberg. Det teoretiske rammeverket for avhandlingen er Giddens sin strukturasjonsteori og Braudel sitt begrep la longue durée – seig struktur. Tendenser i det romlige forholdet mellom bosetning og grav fra hver lokalitet vil bli diskutert og sammenstilt. Målet for avhandlingen har vært å få en bedre forståelse av forholdet mellom levende og døde over lang tid, med utgangspunkt i Vestfold.