| dc.description.abstract | På godt og vel 100 år, hadde det norske samfunnet vært gjennom en transformasjon som sakte men sikkert hadde endret Norge. Kombinasjonen av betydelig befolkningsvekst, økt industrialisering og urbanisering, og enorme forbedringer og moderniseringer i kommunikasjon. Disse endringene sammen med myndighetenes ønske om å etablere en ny og velfungerende velferdsstat under statlig kontroll, der kommunene skulle ha en sentral rolle og være en viktig bidragsyter, gjorde det klart at Norges administrative ikke holdt tritt med utviklingen og var moden for en revisjon. Norge sysselsatte ikke lenger bare bønder og fiskere, men ble i stadig større grad en industrinasjon, der befolkning ble mer og mer mobil, og som i langt større grad en tidligere var bosatt i tettsteder, og ikke bare i spredtbygde strøk. Det var bakgrunnen for at Gerhardsen-regjeringen ved kongelig resolusjon av 31. oktober 1946 oppnevnte Kommuneinndelingskomitéen som skulle utrede og komme forslag til ny kommuneinndeling i Norge. Målsetningen med komitéens arbeid var å forsøke å modernisere kommunestrukturen og dermed skape rasjonelle og økonomisk bærekraftige forvaltningsenheter, slik at de nye kommunene ble økonomisk og administrativ bedre rustet til å løse sine oppgaver. Dessuten håpet myndigheten at ny og sterkere kommunestruktur ville bidra til å bevare og videreutvikle det lokale selvstyret. Og for å oppnå disse målsetningene måtte det først og fremst gjøres noe med befolkningstettheten i kommunene. Alt for mange kommuner hadde få innbyggere, og mange kommuner hadde dessuten et stort landareal, og mange hadde dessuten svært begrenset økonomisk handlefrihet. Og for å øke folketallet var et av alternativene å slå sammen kommuner. Men andre alternativer ble også vurdert. Et av alternativene var å se på om interkommunalt samarbeid kunne videreutvikles og brukes som supplement til sammenslåinger, eller det kunne være et alternativ til å slå sammen kommuner. Dessuten ble også utredet om bykommunene skulle bli en del av fylkeskommunen. Det var kun herredskommunene som var del av fylkeskommunen, men fra 1. januar 1964, ble det bestemt at alle norske kommuner skulle være en del av en fylkeskommune. Kommuneinndelingskomitéen kom med sin første anbefaling om ny kommune-inndeling i Møre og Romsdal 12. november 1958, og den endelige anbefalingen kom 17. februar 1962. Komitéen i anbefalte både i 1958 og i 1962 at Bolsøy og Molde skulle fortsette som egne selvstendige kommuner, til tross for at disse kommunene hadde gått sammen om en felles utredning for å vurdere en mulig sammenslåing. Komitéen i anbefalte i 1962 at Bolsøy burde fortsette som selvstendig kommune, men kunne få tilført Mordal krets fra Nord-Aukra kommune, og Nesjestranda sogn, og øya Sekken fra Veøy kommune. Molde kommune kunne fortsette som den var uten grenseendringer. Regjeringen la vekt på kommunenes egne ønsker, og gikk mot komitéens anbefaling. Det endelige resultatet ble at regjeringa med kongelig resolusjon av 25. januar 1963 besluttet å danne en ny kommune ved å slå sammen Molde, Bolsøy, med Mordal krets av Nord-Aukra kommune, og øyene Sekken og Veøya, og Nesjestranda sogn fra Veøy kommune. Og ved 14. juni samme år besluttet regjeringen at kommunen skulle ha navnet «Molde», og at kommunen skulle etableres 1. januar 1964. Komitéen i anbefalte i 1958 at kommunene Grytten, Hen og Voll burde slås sammen med Vågstranda sogn i Veøy kommune. Eller så måtte kommunene Grytten og Voll slås sammen med Vågstranda sogn, og Hen fortsette som egen kommune, men da med tillegg av Stranden krets fra Grytten. Komitéen anbefalte også at kommunene Eid og Veøy, med unntak av Vågstranda sogn, skulle slås sammen. Alle alternativene møtte massiv motstand i de berørte kommunene, og alle kommunene var mot en sammenslåing og ønsket å fortsette som selvstendige kommuner. Etter først å ha endret sine anbefalinger på bakgrunn av tilbakemeldinger fra kommunene, snudde Kommuneinndelingskomitéen og kom med en endelig anbefaling som gikk lenger enn den første. I 1958 hadde komitéen anbefalt å etablere to kommuner i indre Romsdal, men i sin endelige anbefaling i 1962 ville komitéen danne en kommune ved å slå sammen Eid, Grytten, Hen, Voll og Veøy, med unntak av Nesjestranda sogn og øya Sekken (som begge var en del av Veøy kommune) som ble foreslått overført til Bolsøy kommune. Regjeringen støttet komitéens anbefaling, og besluttet ved kongelige resolusjon av 25. januar 1963 å etablere en ny kommune ved å slå sammen Eid, Grytten, Hen, Voll og Veøy kommune, med unntak av Nesjestranda sogn og Veøy sogn og øya Sekken som ble overført til Molde kommune. Og ved ny kongelig resolusjon av 21. juni samme år, utferdiget regjeringen egen forskrift som bestemte at denne kommunen skulle ha navnet «Rauma», og at kommunen skulle etableres fra 1. januar. | nob |