Abstract
Jeg skal i denne oppgaven undersøke sammenhengen mellom Oslo-ungdoms bosted og deres deltakelse i organisert idrett. Tidligere forskning på ungdom og idrett i Oslo viser at det er geografiske forskjeller i ungdoms idrettsdeltakelse. Sosioøkonomisk bakgrunn og minoritetsbakgrunn trekkes fram som mulige forklaringsfaktorer, men det er ikke foretatt en studie som tar utgangspunkt i bydelsforskjeller og prøver å forklare disse. Jeg ønsker derfor å undersøke følgende problemstilling: Hvordan er sammenhengen mellom Osloungdoms bosted og organisert idrettsdeltakelse, og hva kan forklare denne sammenhengen? Hoveddelen av analysen baseres på data fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015; en stor kvantitativ spørreundersøkelse for elever i ungdomskolen og videregående skole utført av NOVA. Jeg foretar en regresjonsanalyse av sammenhengen mellom bosted og deltakelse i organisert idrett, hvor sistnevnte er den avhengige variabelen. For å forklare det geografiske mønsteret i organisert idrettsdeltakelse inkluderes flere uavhengige variabler inn i analysen, for å undersøke hva som kan forklare sammenhengen mellom bydel og organisert idrettsdeltakelse. Hvis det fortsatt er forskjeller mellom bydelene etter å ha kontrollert for variabler som alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn og innvandrerbakgrunn, er det grunnlag for å diskutere nabolagseffekter. Den siste delen av undersøkelsen er basert på idrettsklubbenes rapportering til Oslo Idrettskrets. De viser blant annet en oversikt over antall medlemmer i klubbene og hvilken bydel klubbene tilhører. Med disse dataene og Oslo kommunes oversikt over antall idrettsanlegg i bydelene, kan jeg undersøke om det er ulikt idrettstilbud i bydelene, noe som kan være resultat av nabolagseffekter. Resultatene viser at bydelene i ytre vest og Nordstrand har høyest nivå av organisert idrettsdeltakelse, mens ytre øst og indre øst har lavest andel. Mønsteret er likevel ikke delt midt mellom øst og vest. De østlige bydelene Østensjø og Bjerke ligger over gjennomsnittet, mens bydelene i indre vest ligger under. Sosioøkonomisk status er den variabelen som forklarer mest av de geografiske forskjellene i organisert idrettsdeltakelse. Både de økonomiske og kulturelle ressursene har betydning. Innvandrerbakgrunn har også en egen effekt på bydelsforskjellene. Når det kontrolleres for disse variablene, sammen med kjønn og klassetrinn, er det ikke lenger signifikante forskjeller mellom bydelene i ytre vest, Nordstrand, Østensjø, Bjerke og St. Hanshaugen. Forskjellene til de andre bydelene reduseres også, fra 14-24 prosent lavere deltakelse til 6-11 prosent lavere enn Vestre Aker. Likevel finnes det geografiske forskjeller i organisert idrettsdeltakelse etter å ha kontrollert for kjønn, alder, innvandrerbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn. Dette gjør det relevant å trekke inn andre forhold ved bydelene, og å diskutere mulige nabolagseffekter. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å hevde at skjevfordelinger i idrettsanlegg generelt resulterer i geografisk ulikhet i organisert idrettsdeltakelse. Det er likevel interessant å trekke inn tall som kan beskrive idrettstilbudet i områdene. Det er spesielt de indre bydelene som kommer dårlig ut i anleggsdekningen, men det er likevel mange idrettsklubber og medlemmer der. I ytre øst er anleggsdekningen relativt god, men det er få idrettsklubber og få medlemmer i klubbene, som gjør at idretten er mindre tilgjengelig. Avstander og tilgengelig kollektivtilbud kan også ha en betydning for idrettsdeltakelsen. Innsikt i hvordan geografiske forhold virker inn, direkte og indirekte via andre variabler, kan bidra til nye hypoteser og videre forskning av dynamikken når det gjelder organisert idrett og idrettstilbudet i Oslo.