| dc.description.abstract | Skoleledelsens ansvar for å legge til rette for læreres læring, der lærere og ledere bidrar til utvikling av profesjonen til fordel for elevenes læring, tydeliggjøres i forskning og i politiske styringsdokumenter. Vår studie søker å gi en dypere forståelse av hvordan formelle ledere i skolen håndterer ledelse av læreres læring på arbeidsplassen. Studien undersøker hvordan skoleledelsen organiserer og tilrettelegger for læreres læring, og hva som påvirker innholdet i læringsarbeid. Det empiriske materialet består av intervjuer med rektor, assisterende rektor og en avdelingsleder, samt et fokusgruppeintervju med seks lærere. Studien legger til grunn et faglig-pedagogisk perspektiv på ledelse, og et sosiokulturelt perspektiv på læring. Funnene viser at ledelse for læringsarbeid krever systematikk og samarbeid, både lærere og ledere imellom og mellom ledere. Kommunikasjon er en utfordring, både internt i ledelsen, og mellom ledelsen og lærerne. Ledermøtene brukes ofte til informasjonsutveksling, og handler i mindre grad om ledelse av utviklingsarbeid, og om planlegging av innholdet for profesjonsutvikling, som ledelsen kan virke litt usikre på hvordan de skal håndtere. Det er avdelingslederne ved skolen, og ikke rektor, som har fått det daglige ansvaret for å være "tett på" lærernes praksis. Rektor og assisterende rektor involverer seg i mindre grad i lærernes læring. Rektor står i et spenningsfelt mellom eksterne forventninger fra skoleeier, og mellom administrative og faglig-pedagogiske oppgaver internt på skolen. Rektor bruker lite tid på å snakke med lærerne, selv om han vet at de ønsker å ha han mer tilstede. Kommunikasjon med personalet dreier seg gjerne om at rektor sender ut det som omtales som "oppdrag". Innholdet i "oppdragene" påvirkes av skoleeier, og arbeidet tar gjerne utgangspunkt i resultater på nasjonale prøver og eksamen. Lærerne fremhever at innholdet i fellestiden ofte oppleves lite relevant for deres daglige praksis. De ønsker primært å lære gjennom erfaringsdeling i kollegiet og gjennom samarbeid om fag på mer uformelle arenaer. Mulige implikasjoner av studien dreier seg om betydningen av intern kommunikasjon mellom de ulike aktørene og nivåene på skolen. Kommunikasjonen kan dreie seg om hvordan planlegge læringsarbeidet, innholdet og utforming av profesjonsutviklingen som foregår. Hverdagslig "småprat" som foregår profesjonsutøvere i mellom, ser ut til å være en sentral drivkraft i den forbindelse. Videre kan det dreie seg om skolelederes behov for kompetanse i å lede profesjonsutvikling, og om en ny profesjon er i ferd med å vokse frem gjennom avdelingslederens ansvar for å lede det faglig-pedagogisk arbeidet ved skolen. | nob |